søndag 22. november 2009
Om fast plass på toget
Vi har tatt toget mer og mer i det siste året. Tog er et greit og ganske avslappende fremkomstmiddel - i hvertfall hvis du ikke har det travelt. Det er også greit å bestille reisen og reservere plass. Intrnett er glimrende til det formålet. Vognene er tydelig merket og plassene likeså. Vi finner greit frem til våre plasser og 'installerer' oss der. Fra da av kan vi svært ofte observere følgende: det kommer en reisende (A) på en stasjon, men vedkommendes plass er opptatt av (B). A sjekker billetten sin, kikker seg litt rådvill rundt, sjekker gjerne vognens nummer igjen, kommer inn igjen og antyder forsiktig til B om denne sitter feil. B kikker litt 'trett' opp som om han vil si: 'skal du nå bråke for altmulig?'. Etter litt mer blikkveksling og skuldertrekking ender det gjerne med at B blir sittende og A slår seg ned ved siden av - på den plassen B antas å ha bestilt. Dette går bra til neste stasjon hvor C kommer på og C har plassbillett der nå A sitter. Det er klar for lange og korte rokader, masse skuldertrekking og bagasje opp og ned fra hyllene med løse deler som flagrer i hodene på de omkringsittende tilskuerne. Er det så vanskelig å sette seg på den plass man har bestilt?
søndag 15. november 2009
Om Muhammed tegninger
For et par år siden gjorde Jyllandsposten det stunt å trykke en tegning av 'profeten'. Muslimske prester benyttet straks anledningen til å hisse opp stemningen blant sine trosfeller: brenn ambassadene, protester I gatene. Vi kjenner mønsteret i denne facistiske maktbruk. Det er ss og Nazi pøblene om igjen. Den gang fikk jøder, sigøynere, slavere samt en haug andre unngjelde. Dengang var det arierne og herrefolk teorier som gjaldt. I dag er det Islam, 'profeten' og arabisk kultur som er overklassens budskap. Vi må si mye klarere fra hva som gjelder: vi har absolutt NULL toleranse for denne islamske facismen. Vi skriver og sier hva vi vil! Vi har trykkefrihet og meningsfrihet. 600 år gamle sharia lover setter vi fyr på som meningsløst vrøvl - og de gjelder IKKE her!
søndag 1. november 2009
Om Ugressmiddel
Vi som bor i bolig med hage har et felles problem. Vil vi dyrke noe som skal vokse er det ikke tilgjengelig 'hjelpemidler' som gjør at det vi vil skal vokse får gode betingelser og 'ugresset' forsvinner. F.eks. du vil ha en plen fri for f.eks løvetann. Vi drar til nærmeste utsalg (Plante-ditt eller Plante-datt) og får med oss en plastkanne med noe væske eller pulver som skal 'ta' uvesenet. Joda, hjem og strø/sprøyte. Venter litt spent....jo plantene ser litt usunne ut (gulner?), men jaggu meg etter 14 dager er de igang igjen. Du har kanskje mose på tak, på asfalt eller i steinfugene. Det må vi vel kunne bli kvitt? På Plante-datt finner vi 'Mose-kverk' og vi strør og sprøyter. Venter spent...jo mosen ser litt tufs ut en stund. Hvorfor forsvinner den ikke? Vi går til Plante-ditt og de sier vi må gjødsle : hvis vi har mose i plen. Vi gjødsler og venter spent....hmm- ingenting skjer egentlig, mosen ser riktig pigg ut etter en stund, den. Kanskje været var for fuktig eller tørt mens vi holdt på? Rådene i lunsjpausene spriker i alle retninger. Du har noe 'plommepung' på et tre, dvs noen plommer blir deformert og ubrukelige p.g.a. et eller annet insekt eller noe som bruker plommen til noe. På Plante-ditt henter vi pung-fjerner, leser bruksanvisningen: pass på dato ditt og værtype datt og obs: innsektene!! blomstringen!! Joda, vi gjør så godt vi kan, men heller ikke dette har NOENSOMHELST effekt. Gartnerne vi snakker med kikker litt rart på oss: husk, sier de, vi har et felles ansvar for naturen rundt oss og den menneskeskapte forurensning er nå så stor at vi nok ikke skal bidra med mere for å øke ubalansen i naturen. Jo, jo, med luen i hånden kjøper vi dette, vi vil jo ikke ødelegge naturen. Men så begynner vi å tenke: du ser aldri en løvetann i bondens åker, det vokser ikke mose i bondens gressganger, Hardangerfrukt og andre får frem perfekt frukt. Du hører aldri en bonde klage over Iberia sneglen! Åpenbart har de 'profesjonelle' adgang til helt andre midler enn det vi andre får. Er det vi holder på med bare et eneste stort lureri? Skal noen snart rope: det er jo bare tull og tøys det dere selger på Plante-ditt. Hvorfor er dette lureriet så svindyrt?
Om Nordisk samarbeide
Norden ble en gang definert som Island, Færøyene, Norge, Sverige, Danmark og Finland på grunn av det felles språk grunnlaget landene har, med untak av Finland hvor finsk språk er i klart flertall, men et mindretall snakker svensk. Tilsammen bor det ca 20 mill mennesker innen det man kan kalle en felles språkgruppe i disse landene. I årenes løp har det vært mange fellesnordiske prosjekter innen kulturlivet: film, teater, musikk, radio, TV og mange innen teknologi: mobiltelefon, analog satelitt TV, digital telekommunikasjon (ISDN). Noe samarbeide har vært vellykket i form av popularitet, men mest av alt har vel samarbeidet styrket det Nordiske samholdet mot 'ytre krefter' som ellers ville overkjørt enkeltlandene. Desto mer pussig er det å følge 2 områder nå: teknologi for digital radiosending og tilgjengelighet av nordiske TV kanaler i nabolandene. I Norge er 'valgt' noe som heter DAB som standard for digital kringkasting. Dette er vi tydeligvis alene om i Norden å velge. Våre fremtidige radioer vil bare ikke virke i de andre nordiske landene og i svært mange andre land. Den nåværende standard: FM er brukt av samtlige land i hele verden. Plutselig ble det noen markedskrefter som overtok i Norge. Ryktene sier det er utført et intenst lobbyarbeide mellom importøren av DAB utstyret (tidligere ansatt i NRK) og den nåværende tekniske/komersielle NRK ledelse. Det kan være det bare er rykter. Hvorfor kunne vi ikke samarbeide om en felles løsning? Det andre som er litt pussig er hvor fraværende nabolandenes hoved-TV kanaler er i de tilbudte pakkene, enten det er på parabol, kabel eller luftantenne. Kanalene er der, men du må betale det hvite utav øynene for hver enkel kanal - dvs for folk flest blir det økonomisk uaktuelt. Hvorfor skjer dette? Rettighetene! De skal betales for - får vi som svar. Javelda - er med på det. Men en SMART løsning ville jo vært - i NORDISK ånd - å kjøpe alle de utenlandske show, filmer og serier som allikevel skal vises i landene, som et felles-innkjøp for den Nordiske språkgruppen. Lenger frem kunne det vel tenkes at EU kunne hatt et overnasjonalt organ for dette, men det er VELDIG langt frem. Å løse det på NORDISK basis kan vi gjøre imorgen om vi vil. Vi savner denne muligheten!
onsdag 28. oktober 2009
Om gutter og bilkjøring
Se det for deg: du skal enten til høyre eller venstre på en kryssende veg. Du saktner farten godt og legger deg helt til høyre, stopper nesten opp 3-4 m fra krysset. Og hva skjer? Jo, ganske riktig, fra høyre i stor fart kommer en guttunge og skal inn på den vegen du er på. Problemet ditt er at han har kurs mot fronten din. Han bryr seg katten om 'stor sving til venstre' , han har det travelt og du får værsågod vike for her kommer en med evig liv. Heldigvis for han så har du allerede veket, du har forutsett situasjonen og stoppet i tide slik at han kan unngå å treffe deg. Etter litt hektisk brems og svinging fra guttungen kan han passere deg. Du rekker akkurat å se hans nedlatende misfornøyde ansiktsuttrykk: hvorfor måtte du være DER akkurat når han kom? Guttungen er 18 år og har åpenbart fått sertifikatet 7 år for tidlig. Ingen gutter skulle fått kjøre bil før de var 25 år. Du verden så mye tryggere det hadde vært på veiene våre da, og forsikrings premien for oss bilførere hadde blitt vesentlig lavere!
søndag 25. oktober 2009
Om Buss
Fra vi var små lærer vi at buss er en fin ting, bil er en uting. Bil forurenser mens buss er miljøvennlig. Bil er egoistisk mens buss er kollektivt. Du viser ansvar når du tar buss. Dette læres vi i barnehagene, i skolene, i alle avisene og i alle radio og Tv-kanaler. Dette er det politisk korrekte. Så hvorfor tar ikke alle buss? La oss ta prisen. Hvis det VIRKELIG var så viktig at folk tok buss skulle bussen vært gratis. Ikke et rødt øre skulle det kostet brukeren å ta bussen en strekning eller flere. Hvis de politisk korrekte MENTE det de sier så skulle bussen vært finansiert over samfunnets budsjetter- dvs. via din og min skatteseddel. Slik er det ikke. Alt dette politisk korrekte er ikke for eliten, de trenger bilen sin til hytta på fjellet og hytta på Sørlandet hele året. Det er 'dere andre' som skal ta og betale for buss. Vi i eliten har lagt riktige planer for 'dere andre'. Blårussen i buss-selskapet har laget fine pris-formler i sine Excel regneark hvor økonomi-kurset han nettopp har tatt skal brukes. For noe må jo denne blårussen kunne brukes til? Vi har jo ansatt ham i buss-selskapet? Etter påtrykk av ledelsen i buss-selskapet som slik viser at her er gutta som viser handlekraft og lederskap.
fredag 23. oktober 2009
Om Gavekort
Plastkort blir det flere og flere av. Gavekort i form av plastkort har eksistert i en del år. Det har etterhvert blitt naturlig å kjøpe gavekort som bursdagsgave, julegave osv istedet for en fysisk gave, pakke den inn/Norgespakke den og sende pakken og bli overrasket over at prisen for å sende faktisk er større enn gavens verdi: dvs det blir etterhvert meningsløst å sende fysiske gaver på kryss og tvers i landet. Gavekort i kjede-butikker gjør susen. Det kan være gavekort i bokhandel, herreklær, dameklær, leker, fritid osv osv. Noe har likevel fått meg til å undre: Når du kommer med gavekortet i en eller annen butikk så er det svært ofte at 'maskinen har gått i stykker' eller får ikke kontakt med dataen' eller 'det er Leif som kan med dette'. Får de det til å funke så har de allikevel fått deg til å føle deg 'til bry'. Du er litt odde som kommer med dette nå, det er mange bak deg i køen som vifter med hundrelapper men som må vente. Har du plukket varer for MER enn kortets pålydende så går kjøpet greit. Plukker du varer for MINDRE enn kortet er verd er ikke utfallet så enkelt. Lurer du på hvor meget som 'er igjen på kortet' får du som regel til svar at kjedens maskin for å lese restbeløp står på andre siden av byen. Du går derfra med et kort som det står 30,- på mener du, men du er usikker. Kortet legger du i gangbordskuffen for du skal sikkert en tur til byen igjen og kan bruke kortet. I mange mange tusen hjem ligger det slike gavekort med glemte restbeløp og støver ned. De blir aldri brukt og tilslutt er de glemt og blir kastet. Gjenstandene blir i praksis DYRERE. Dette er egentlig veldig enkelt,for med bank og kreditkort er det aldri noen lesetvil. Men av en eller annen grunn så er disse gavekortene vanskelig å lese. Jeg lurer på om dette faktisk er planlagt av bransjen? Kanskje det er rett og slett lagt inn i budsjettene?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
