søndag 21. mars 2010
Om AKP-ml
Mange har beskrevet denne politiske bevegelsen. Man har vært opptatt av slagordene, infiltrasjonen, demonstrasjonene, reisene og bevegelsens oppblomstring ikjølvannet av Flower Power og '68-opprøret' i Paris og tildels slektskapet med Bader Meinhof og Røde Arme. Alt dette er nok deler av sannheten. Det som inspirerte Steigan, Øgrim, Allern, Valla osv var kanskje ikke helt de samme tingene, og det skal man heller ikke forvente. Mange av dem hadde lest sin historie og blitt inspirert av Lenin, Stalin og Mao. Andre var mer facinert av Hoxxa og Pol Pot. Alt dette ytre førte jo til motsetninger og maktkamp innad i bevegelsen med avskallinger og utmeldinger som resultat. Dette er velkjent fra den 'revolusjonære' historien. Bevegelsen oppsto der og da fordi man trodde på at tiden nå var moden for 'revolusjon' i Norge. Eller snarere: statskupp. For det hadde skjedd før i Norge. I 1945. Da kunne også en gjeng unge marxister høste fruktene av en 10 år gammel plan fra midt i tredve årene. Det Gerhardsen, Gundersen, Lie, Arntzen gjorde i mai dagene 1945 etter nøye planlegning og forberedelser kunne også Steigan og Co gjøre 30 år senere. Og det var det de håpet på. De fikk problemer. De klarte ikke gjennom streikebølgene å skape den nasjonale krisen de drømte om og som de trengte for å gripe makten. Ingen sier at det de gjorde var galt. De fikk det bare ikke til slik forbildene gjorde 30 år tidligere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg husker de raringene, merkelige folk
SvarSlett