Om Hundeeiere

Det er midt på sommeren, solen skinner, folk har fri og vi setter oss i hagen med en kaffekopp for å nyte dagen. Det smeller i bildør hos naboen. Så kjører de avgårde, med unger og drikke, sikkert til en strand. Så begynner spetakkelet! De har latt hunden være igjen inne og alene. I 5 samfulle timer må vi lide oss gjennom bjeffing, hyling, uling og mer bjeffing. Så kommer naboene hjem , hører vov-en sin bjeffe ivrig og utbryter begeistret: næmen har du savnet oss lille venn? Hvor blåste i hodet er det egentlig mulig å bli uten å bli sperret inne? Forresten: ingen blir sperret inne lenger, det var før det. Alle hunde-eiere er ikke sånn, det holder med at en tilsnelatende normal småbarnsfamilie oppfører seg slik til å dømme dem alle sammen. For om ikke alle er slik så har de fleste en snev av det: hundeeiere elsker dyrets avføring og snakker om det i alle sosiale sammenhenger. Hunden deres er 'så snill' at den får hoppe opp på forbipasserende med labber som er svarte av søle og egen/andres avføring. Etter å ha snust/slikket andre hunder i baken elsker hundeeiere å la hunden slafse seg i fjeset - grøss! Alle hundeeiere er ikke slik, men kjenner vi ikke alle noen?