Om Afghanistan

I landet bor omlag 30 millioner innbyggere. Av en eller annen merkelig grunn er NATO styrker tilstede i landet som en væpnet makt. Det er ingen koordinering av denne styrken som består av soldater fra en mengde land. Det er ingen målsetting med tilstedeværelsen. Det er ingen delmål som : innen da og da skal vi ha oppnådd det og det. Styrkene støtter en lokal stamme og har innsatt en 'president' fra denne stammen. Presidenten er som alle andre stammehøvdinger i landet gjennom korrupt og er kun tilstede for å øke sin konto i skatteparadiser. Dette støtter Nato styrkene. Og kaller det innføring av demokrati. Nato styrkene støtter også opiumsproduksjonen og narkotika fabrikkene i landet. Landet har vært og er hovedleverandør av narkotika til vesten. Nato styrkene styrer pressen i Vesten via de respektive regjeringer slik at de skriver at deres tilstedeværelse bekjemper terror og gir Afghanerne en bedre fremtid. De daglige nyhetsløgnene har hittil holdt kritikk mot Nato-aksjonen på et lavmål i Vesten. Argumentene er at hvis Nato trekker seg ut griper Taliban den politiske makten og innfører det 'skrekk-veldet' som landet hadde etter at russerne trakk seg ut. Dette systemet er et manns-styrt gjeng-system som fratar kvinner og unge enhver utviklingsmulighet. Kvinner og unge blir en ren underklasse kun til for å benyttes av manns-talibanenene til avl og service. Dette argumentet slår an i Vesten og historien har vist at dette stemmer.
Pointet er at Natos tilstedeværelse ikke har noe formål på kort eller lang sikt.
Noen snakker om at det er 3 veier å gå: 1. Utryddelse 2. Gerilja. 3. La dem være. Den første tar 7 mnd. Landet blir helt avfolket , men kan befolkes av nye grupperinger. Den utføres som en renseprosess av de styrkene som skal forlate landet etter 7 mnd. Man starter med å henrette samtlig Opiumsdyrkende bønder, deres barn, og familie i 3 ledd oppover og nedover: altså totalt. Den andre metoden tar 3 år: Vesten utstyrer alle motstandsgrupper med nødvendige våpen og lærer dem opp i å drepe samtlige Talibanledere deres avkom og deres familier i alle generasjoner. Samtidig stenges alle grenseoverganger, veier og flyplasser inntil aksjonene er fullført og samtlige fjernet.
Pointet er at landet får en 'clean start' - nærmest folketomt - og vil være et yndet sted for folk som ønsker å migrere fra andre land p.g.a. politikk, økonomi eller religions- problemer i hjemlandet.
Vestlige politikere vil forsvare metode 3: bare trekke seg ut og la landet seile sin egen sjø tilbake til steinalderen. Det er litt vanskelig med de landene som grenser opp til Afghanistan som vil sørge for lekke millioner av flyktninger videre til Vesten. Vi ender nok opp med denne løsningen.

Om U-hjelp

For 60 år siden leste jeg som skolegutt om U-hjelp, dengang hovedsakelig fra USA, som drev utstrakt hjelp til '3-verden' land. Jeg leste i Det Beste om dollarglis som ble 'parkert' i nærmeste brønn etter at de gikk tomme for bensin. De kunne jo ikke brukes mer. Og der sto de med bakhjulene i været nedover den afrikanske landsbygden. Jeg ser det ennå for meg. Dette ga meg dype føringer i mitt syn på u-hjelp. Jeg forsto Marshall hjelpen. Den var vesentlig for å få Norge på 'fote' igjen etter okkupasjonen 40-45. Den var også vesentlig for å berge landet fra den u-unngåelige konkurs som landet styrte mot i 1948 som følge av at landets marxistiske ledelse kopierte alle de feil som var gjort i Sovjetunionen. Marshallhjelpen hadde jo åpenbart en 'oppside' for USA, og det var jo også meningen. Det ble knyttet sterke bånd til USA p.g.a. dette, noe ikke alle Marxistene i den norske ledelse likte. Men selv fikk de ingenting til, verden var ikke som 1920 lenger, så det var igrunnen greit.
I årene etter krigen har Norge spilt en rolle som 'giverland'. Det har vært politisk korrekt å 'gi' til det vi kaller u-land. Ikke utviklede land. Vi har gitt penger, kunnskap, båter, fabrikker og hva som ellers har vært tilgjengelig. Pointet er: Norge gir 100 mill til et 'u-lands' prosjekt. De 100 mill brukes f.eks. til å kjøpe fiskebåter fra en norsk leverandør. Båtene fraktes ned til et eller annet land. Kanskje det er en fiskebanke i sjøen i nærheten, eller fiskere som kan betjene båten, utstyrsleverandør i land, eller et fiskemottak, eller reservedeler i land. Eller kanskje ikke. Vi kan ikke tenke på alt. U-hjelp er i det store og hele en subsidiering av norske arbeidsplasser og norske produkter. Norge er ikke interessert i å få fiskeri-konkurrenter. Heller ikke landbruks-konkurrenter. Osv. Osv. Alternativt kunne vi la dem være i fred. I stråhyttene sine. Lever de så lever de. Og gjør de ikke det, så er det vel egentlig ingen dramatikk i det? M.a.o. vi prøver å få til en Marshall hjelp som var en KJEMPE suksess for USA etter krigen, men som for oss ikke fungerer overhodet. Hvor lenge vi enn holder på. Dette er ikke 1948.
Pengehjelpen er det jo uhyre pinlig å snakke om. Vi skal overføre penger til 'noen' i dette landet som skal sørge for å betale ut lønn til offentlige ansatte i landet. Jeg sa ikke Palestina. Jeg nevnte ikke Yasser Arrafat. Kunne ikke tenke meg å nevne alle hans sveitser-konti. Eller hans kones nåværende konti. Det er flaut, brutalt og gjennomsiktig. Men ingen i Norge vil sette dets egentlig navn på det. Våre ledere møter opp på skoler, bedehus og forsamlingslokaler og taler varmt til tusenvis av nye skolebarn og andre offer som slutter opp om 'saka' resten av livet.
Det er utallige måter å hjelpe andre folk på. Og hjelpe skal vi og kan vi. Den norske hjelpe-modellen har vært og er gjennomkorrupt og råtten. Den norske u-hjelp modellen er et uhyre slett eksempel for de landene som utsettes for den.

Om Røkke

Kjell Inge Røkke er Norges Askeladd: mannen som med 2 tomme hender skapte seg en eventyrlig formue. Skapte seg. Seg. Uten tvil en lynende intelligent kar med veldig god politisk teft. Skaffet seg de rette politiske kontaktene. AP-kontakter. En Skiens fyr gikk inn i K-bank med plastposer og ba om 10-talls millioner i lån. Det fikk han, resten er historie, fyren døde under en biljakt i Sverige. Røkke går til de største norske bankene og ber om noen milliarder som han har tenkt å kjøpe Aker for. Det får han. Kjøper Aker. Er plutselig majoritets-eier av Aker. Fremdeles er det en del brysomme småaksjonærer i Aker. Legger inn bud på oppkjøp av resten til solid underkurs. Småsparerne tvinges til å selge. Ville protester, dessverre er kjøperen venn med den politiske ledelse i landet. Så får Røkke nøkkelen til Akers kasse, som eier, og betaler tilbake det han lånte for å kjøpe Aker. Ingen i Norge følger med. Dette er jo Askeladden! Gud, vi er så stolte av ham! Begynte jo med 2 tomme hender. Vi og kunne gjort det. Kunne vi. Trinn to er Kværner, hovedkonkurrenten i Norge. Veldig bra hvis Aker og Kværner kunne slås sammen. Vil bli en enhet som kan konkurrere INTERNASJONALT. Kanskje svenskene vil beundre oss hvis 'vi' får det til. Vi legger oss til å sove igjen. Røkke vet nok best. Han startet jo på bar bakke slik som vi ville gjort. Ikke noe adelig familie kapital der i gården nei! Plutselig eier Røkke begge selskapene, får tilgang til Kværners kasse og betaler lån etc fra den. Ordentlige folk gjør jo opp for seg. Røkke og. Oi, så var det mandag morgen og Norge våkner opp med Røkke som Norges rikest mann, med mange milliarder i formue. Formuen er jo ærlig tjent, fyren begynte jo med 2 tomme hender og jobbet seg opp, slik som du og jeg ville gjort. Det står respekt av det! Joda, hva har vi sett her? Nok en kjempesvindel er gjennomført i Norge, med folks og alle politiske partiers velsignelse. Jeg er litt enig i at dette høres surmulet ut, men kan vi ikke kalle det for hva det er ihvertfall? snaut 5 mill nordmenn lever ganske bra i et 'liksom-demokrati', styrt av en liten elite som i andre land ville blitt kalt mafia, banditter, kriminelle. Nok et resultat av at styrende, lovgivende og korrigerende makt er lagt i hendene på noen hundre med gode gamle adelsprivilegier.

Om Arne Treholt

AP's Arne Treholt ble en januar dag i 1984 arrestert og beskyldt for spionasje til fordel for Sovjetunionen og - av alle land: Irak! Så, i juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel. Han ble benådet etter ca 8 år. Bevisførselen var ikke offentlig, Norge måtte bare stole på at anklagene mot ham stemte. 'Rikets sikkerhet' krevde at publikum ikke fikk vite mer. Stol på oss. Han har samarbeidet med samme mann som 'førte' Gunvor Galtung, må vite. Resten var tydeligvis opplagt for påtalemakten. Det var nå litt påfallende alt sammen. Treholt var Jens Evensens (AP) nære medarbeider. Gråsoneavtalen for Barentshavet var visst veldig dårlig i ettertid, Evensen forsvant etter dette. 30 år etter deles plutselig 'uenigheten i to og 'alle' er fornøyd med avtalen - en fjær i hatten for AP! Hmmmm. AP krydde dengang av overivrige 'hel og halv-kommunist-stjerner' som mer enn gjerne reiste verden rundt og hadde uformelle samtaler med ledere og diplomater fra regimer vi 'offisielt' tok avstand fra. Brundtland, Jagland, Holst, Godal, Førde, Furre (SV) osv osv i det uendelige. Så hvorfor Treholt? Hvorfor ofret Jens Chr Hauge ham? Akkurat da? For Treholt var ikke dum? Han visste hvor grensen gikk? Det visste de andre også! De kunne 'hjulpet' Treholt, men han fikk ingen synlig hjelp. Han ble ofret som en 'brysom løper' i et sjakkspill med en helt annen agenda enn den Publikum fikk seg forelagt i 1985. Hvorfor lar statsminister Willoch spionmistenkte Treholt slippe inn på Forsvarets høyskole og gitt tilgang til alt der? Hmmm....Jens Chr Hauges styrende hånd kan anes i 1984 som i 1945, da han lurte hele det norske folk trill rundt i 'landssvikoppgjøret'. Var det trangt om plassen i AP kabalen i 1984? La oss se, hvem var det som skulle opp og frem i AP-adelen i 1984? Akkurat ja.

Om Bybanen

Det planlegges bybane i Stavangerområdet. Det skal bli noe trikkelignende greier i første omgang mellom Stavanger og Sandnes. Dette krever sikkert at områder kjøpes ut, hus må rives og veier legges om. I en 10 års anleggsperiode blir etter all sannsynlighet bil, sykkel og fotgjenger miljøet mellom de to byene i beste fall 'anstrengt'. Dessuten er man nettopp ferdig med å anlegge et jernbane dobbelspor mellom de to byene som er dimensjonert til å frakte et stort antall reisende frem og tilbake 4 ganger i timen. Når man etter 10 år har fått bybanen er hensikten med den: akkurat det samme som dobbelsporet. Fra før går det busser mellom byene som frakter reisende minst 4 ganger i timen. Så kan man undres på hvordan all denne kapasiteten skal kunne utnyttes? Spørsmål 2 blir jo det noe ufine: bor alle innbyggerne i området langs denne sentrums-aksen? Svarene er jo åpenbare for all vanlige folk: Det meste av mennesker i området bor på steder hvor det blir svært unaturlig å bruke disse 3 parallelle transport-anleggene. For det første bor de ikke der, de jobber ikke der og de handler ikke der. Spørsmål 3 blir jo det enda ufinere: så hvorfor bygges dette? Svaret på dette er: følg pengene! Alt baserer seg på utstrakt og planlagt kommunal korrupsjon. Sjekk hvem i kommunen som sitter i de utredende komiteer og de besluttende organer, sjekk om disse selv leverer transport, betong, bygningsartikler, vegbyggingstjenester eller har annen entreprenørvirksomhet. Har de det ikke selv, så har de en far, bror eller svoger med et slikt selskap. Disse trenger jobb. Selvfølgelig trenger de jobb. I årevis skal vi vanlige folk betale avgifter for å finansiere galskapen. Etterpå skal vi tvinges til å bruke dette. Hvordan er disse folkene som driver med dette skrudd sammen? Vi skjønner jo at en god del vil bruke dette på sin CV til sin neste jobb på karriere stigen. Hvordan kan vi bli kvitt denne overklassen av kommunal adel? Vi vil ikke ha dem!

Om AKP-ml

Mange har beskrevet denne politiske bevegelsen. Man har vært opptatt av slagordene, infiltrasjonen, demonstrasjonene, reisene og bevegelsens oppblomstring ikjølvannet av Flower Power og '68-opprøret' i Paris og tildels slektskapet med Bader Meinhof og Røde Arme. Alt dette er nok deler av sannheten. Det som inspirerte Steigan, Øgrim, Allern, Valla osv var kanskje ikke helt de samme tingene, og det skal man heller ikke forvente. Mange av dem hadde lest sin historie og blitt inspirert av Lenin, Stalin og Mao. Andre var mer facinert av Hoxxa og Pol Pot. Alt dette ytre førte jo til motsetninger og maktkamp innad i bevegelsen med avskallinger og utmeldinger som resultat. Dette er velkjent fra den 'revolusjonære' historien. Bevegelsen oppsto der og da fordi man trodde på at tiden nå var moden for 'revolusjon' i Norge. Eller snarere: statskupp. For det hadde skjedd før i Norge. I 1945. Da kunne også en gjeng unge marxister høste fruktene av en 10 år gammel plan fra midt i tredve årene. Det Gerhardsen, Gundersen, Lie, Arntzen gjorde i mai dagene 1945 etter nøye planlegning og forberedelser kunne også Steigan og Co gjøre 30 år senere. Og det var det de håpet på. De fikk problemer. De klarte ikke gjennom streikebølgene å skape den nasjonale krisen de drømte om og som de trengte for å gripe makten. Ingen sier at det de gjorde var galt. De fikk det bare ikke til slik forbildene gjorde 30 år tidligere.

Om Rolf Ursins krig

Sterke ord ble brukt i 'landsvikoppgjøret', og meningene var delte den gang som nå om hva dette oppgjøret var godt for. Man kommer ikke utenom at for å ramme flest mulig, så innførte man nye lover som stred mot Norges Grunnlov og Straffelov. Man klarte å ramme langt over 100 000 norske stemmeberettigede: de ble fratatt stemmeretten i årevis. På denne måten var det enkelt for Arbeiderpartiet å vinne valgene etter okkupasjonen. Hadde dette skjedd i f.eks. Honduras ville vi brukt ord som 'statskupp' om dette. Ursin og partiet NS (som var et fullt lovlig parti) hadde også rett i at regjeringen Nygårdsvold ødela det norske forsvar slik at landet lå helt åpent for England eller Tyskland. Så ble det Tyskland. Med et normalt norsk forsvar hadde aldri noen våget å angripe. Derfor diskuteres også den dag i dag hvem de egentlige landssvikerne var.
Det kan sikkert sies mye bra også om NS' partiprogram, men det er helt klart at deres støtte til fører-ideologi og rase-teori fortjener å havne på historiens søppelhaug. I TV intervjuet med den 92 årige Rolf Ursin sier han stort sett det 'vanlige'. Visste ikke, kunne ikke vite, snakket ikke om osv. Det kan godt være at det stemmer, og det er greit nok, han trodde selv på det han gjorde den gang. Men vi kunne håpet på at en 'landsvikdømt' frontkjemper og NS medlem kunne prestert litt mer interessante vurderinger av de mer åpenbart kontroversielle sider ved NS sin aktivitet.