Om boken Den norske nasjonalsosialismen

skrevet av Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtveit og Guri Hjeltnes, første gang utgitt i 1982 og trykket opp i 2009.Boken er bra lagt opp og de fire første avsnittene er saklige og korrekte. Litt mye akademisk viss-vas om prosenter og brøkdeler av befolkning osv som skal ha hatt tilknytning til NS i perioder, men - greit nok. Billedmaterialet er det flotteste med hele boken. Veldig bra. Språket er gjennomgående litt for tungt og kvasi akademisk. Setningene oser liksom av at 'professorer kan mange ord for samme ting' - skikkelige flinkaser må vite - uten at innholdet blir noe klarere av den grunn. Men forfatterne gir en grei og rimelig korrekt analyse av NS opprinnelse og europeiske 'kontekst'. Det er i siste kapittel 'Oppgjøret' at boken får et totalt sammenbrudd. Professorenes forsøk på å bortforklare Oppgjørets vanvidd er i beste fall patetisk ut fra det vi vet i dag. En måtte forvente at forfatterne, i hvertfall i 2009, ville klare å oppfatte hva som i virkeligheten skjedde i det som er kalt 'Oppgjøret' og korrigert innholdet. Dessverre: nei de raljerer avgårde i datidens sjargong og vulgære forenklinger. Fullstendig mageplask innholdsmessig, ja selv som et partsinnlegg for datidens påtalemakt er kapitlet ubrukelig. Den ene infantile påstanden lanseres etter den andre for å rettferdiggjøre oppgjøret. Hallo? Vi er ikke uvitende lenger. Det finnes en rekke kilder som klart viser at dette kapitlet er et makkverk. Det vi kan være enige om er at Quisling og hans nærmeste og mest belastede kumpaner fikk som fortjent i tillegg til en rekke terrorister med eller uten NS tilknytning. Feilen professorene gjør er at de sauser sammen begrepene og derved lyver (bevisst?) om virkeligheten for 100 tusenvis av norske ofre for et Rettsoppgjør som gikk fullstendig av hengslene og ble en nasjonal tragedie løsrevet som det var fra norsk lov og Grunnlov. Dette er uverdig. Mange (major Langeland i Milorg bl.a.) har beskrevet virkeligheten. Jeg avstår fra å gjenta hans og mange andres analyse - les deres bøker. Forfatterne burde utelatt det siste kapitlet!

Om Kaffe

Alle har vi et forhold til kaffe, den kanskje mest populære drikk i verden. Kaffe dreier seg mye om smak, duft, aroma, ettersmak osv. I Norge er det mest vanlig å skille mellom filter kaffe og koke kaffe. Filterkaffe med tilhørende vannkoker og filter av et eller annet slag. Kokekaffe med litt grovere malt kaffe og uten filtrering. I kanskje 20 år har jeg drukket filterkaffe. Kaffen er kjøpt på kaffehus, på Rema , på varehus. Produsenten er Kjeldsberg, Mills, Friele, Ali, Coop osv osv. Vi varierer antall skjeer kaffe og synes at vi merker forskjell: idag var kaffen god , du. Ja, jeg hadde på en ekstra skje. Eller: jeg byttet til brunt filter - det er bedre. Eller: ja det er den nye mocca masteren - alt blir bedre med den. Så reiser du litt og kommer et sted hvor de maler kaffen direkte rett før de koker/filtrerer den. Hmmm - dette smakte jo mye bedre.Her var det kaffesmak. Så kjøper du bønner og en liten kvern og maler bønnene du skal drikke. Du verden! Plutselig smaker det 'kaffe'. Hva ER det vi har drukket de siste 20 år? Skvip, vil noen kalle det. Brunt vann? Hva det enn er , så er det ikke kaffe! Hva er det varehandelen selger oss? Smakløst filtermalt søl som de later som er godt? Det skal prosesseres så og så mange tusen tonn av dette sølet gjennom våre sosialdemokratiske kropper pr år for å holde hjulene i gang i den 'nasjonale kaffeproduksjonen'. Nå er det bare nykvernede kaffebønner som brukes i heimen. Problemet er vel bare at vi fremdeles ikke vet om det fins en bedre kvalitet av bønner der ute som vil gi kaffeopplevelsen enda sterkere.

Om Strømsparing i Trondheim

Så står den smilende ordføreren i Trondheim frem på TV i beste sendetid og forklarer at nå er Trondheim en foregangsby hva angår strømsparing. En rekke byer i inn og utland har kontaktet henne om dette, må vite. Konkret får vi høre at Olavshallen har installert et nytt regulerings system, som sparer 800 000,- i årlige strømutgifter. Dette er jo flott , dere! Og det kan man vel si, selv om virkeligheten som vanlig er en annen. Trondheim E-verk , har som andre E-verk husleier, lønninger, avskrivninger, skatter og andre utgifter som hvert år skal dekkes inn. At en abonnent senker egen kostnad med 800 000 betyr jo selvfølgelig bare at denne utgiften fordeles som et prispåslag for andre abonnenter. Summen er nemlig den samme som før. Alltid! Men, ære være ordføreren i Trondheim, dette er politikk, og politikk er drømmernes realitet.

Om Hundeeiere

Det er midt på sommeren, solen skinner, folk har fri og vi setter oss i hagen med en kaffekopp for å nyte dagen. Det smeller i bildør hos naboen. Så kjører de avgårde, med unger og drikke, sikkert til en strand. Så begynner spetakkelet! De har latt hunden være igjen inne og alene. I 5 samfulle timer må vi lide oss gjennom bjeffing, hyling, uling og mer bjeffing. Så kommer naboene hjem , hører vov-en sin bjeffe ivrig og utbryter begeistret: næmen har du savnet oss lille venn? Hvor blåste i hodet er det egentlig mulig å bli uten å bli sperret inne? Forresten: ingen blir sperret inne lenger, det var før det. Alle hunde-eiere er ikke sånn, det holder med at en tilsnelatende normal småbarnsfamilie oppfører seg slik til å dømme dem alle sammen. For om ikke alle er slik så har de fleste en snev av det: hundeeiere elsker dyrets avføring og snakker om det i alle sosiale sammenhenger. Hunden deres er 'så snill' at den får hoppe opp på forbipasserende med labber som er svarte av søle og egen/andres avføring. Etter å ha snust/slikket andre hunder i baken elsker hundeeiere å la hunden slafse seg i fjeset - grøss! Alle hundeeiere er ikke slik, men kjenner vi ikke alle noen?

Om TV-sport

Vi er nettopp ferdig med fotball VM. Tv kanalene har ikke spart på sendetid fra begivenhetene, betalkanaler, lisenskanaler og frie kanaler. En uendelig strøm av kamper og ditto kommentarer i en øredøvende bakgrunns støy av vuvuzela. Kampene var uten unntak dårlige, prestasjonene på banen var på et lavmål, dommeravgjørelsene stort sett horrible i en ramme av sterkt foreldede regler. Underholdning? Sorry, dette er lureri, de oppskrytte spillerner er akkurat DET. Resten av sommeren kjører nesten alle kanalene repriser på den samme dårlige underholdningen. Hvorfor godtar fotballfansen dette lavmålet? De betaler jo tross alt 25% av kostnadene. Resten betales av abonnentene på betalkanalene. 85% av abonnentene er ikke engang interessert i fotball. Vi blir ikke engang spurt om hva vi vil se, fotball trykkes ned i halsen på oss døgnet rundt og året rundt. Hvor lenge kan dette fortsette? Til 'vi andre' dropper betal og lisens kanalene og legger opp vår egen Tv underholdning?

Om Afghanistan

I landet bor omlag 30 millioner innbyggere. Av en eller annen merkelig grunn er NATO styrker tilstede i landet som en væpnet makt. Det er ingen koordinering av denne styrken som består av soldater fra en mengde land. Det er ingen målsetting med tilstedeværelsen. Det er ingen delmål som : innen da og da skal vi ha oppnådd det og det. Styrkene støtter en lokal stamme og har innsatt en 'president' fra denne stammen. Presidenten er som alle andre stammehøvdinger i landet gjennom korrupt og er kun tilstede for å øke sin konto i skatteparadiser. Dette støtter Nato styrkene. Og kaller det innføring av demokrati. Nato styrkene støtter også opiumsproduksjonen og narkotika fabrikkene i landet. Landet har vært og er hovedleverandør av narkotika til vesten. Nato styrkene styrer pressen i Vesten via de respektive regjeringer slik at de skriver at deres tilstedeværelse bekjemper terror og gir Afghanerne en bedre fremtid. De daglige nyhetsløgnene har hittil holdt kritikk mot Nato-aksjonen på et lavmål i Vesten. Argumentene er at hvis Nato trekker seg ut griper Taliban den politiske makten og innfører det 'skrekk-veldet' som landet hadde etter at russerne trakk seg ut. Dette systemet er et manns-styrt gjeng-system som fratar kvinner og unge enhver utviklingsmulighet. Kvinner og unge blir en ren underklasse kun til for å benyttes av manns-talibanenene til avl og service. Dette argumentet slår an i Vesten og historien har vist at dette stemmer.
Pointet er at Natos tilstedeværelse ikke har noe formål på kort eller lang sikt.
Noen snakker om at det er 3 veier å gå: 1. Utryddelse 2. Gerilja. 3. La dem være. Den første tar 7 mnd. Landet blir helt avfolket , men kan befolkes av nye grupperinger. Den utføres som en renseprosess av de styrkene som skal forlate landet etter 7 mnd. Man starter med å henrette samtlig Opiumsdyrkende bønder, deres barn, og familie i 3 ledd oppover og nedover: altså totalt. Den andre metoden tar 3 år: Vesten utstyrer alle motstandsgrupper med nødvendige våpen og lærer dem opp i å drepe samtlige Talibanledere deres avkom og deres familier i alle generasjoner. Samtidig stenges alle grenseoverganger, veier og flyplasser inntil aksjonene er fullført og samtlige fjernet.
Pointet er at landet får en 'clean start' - nærmest folketomt - og vil være et yndet sted for folk som ønsker å migrere fra andre land p.g.a. politikk, økonomi eller religions- problemer i hjemlandet.
Vestlige politikere vil forsvare metode 3: bare trekke seg ut og la landet seile sin egen sjø tilbake til steinalderen. Det er litt vanskelig med de landene som grenser opp til Afghanistan som vil sørge for lekke millioner av flyktninger videre til Vesten. Vi ender nok opp med denne løsningen.

Om U-hjelp

For 60 år siden leste jeg som skolegutt om U-hjelp, dengang hovedsakelig fra USA, som drev utstrakt hjelp til '3-verden' land. Jeg leste i Det Beste om dollarglis som ble 'parkert' i nærmeste brønn etter at de gikk tomme for bensin. De kunne jo ikke brukes mer. Og der sto de med bakhjulene i været nedover den afrikanske landsbygden. Jeg ser det ennå for meg. Dette ga meg dype føringer i mitt syn på u-hjelp. Jeg forsto Marshall hjelpen. Den var vesentlig for å få Norge på 'fote' igjen etter okkupasjonen 40-45. Den var også vesentlig for å berge landet fra den u-unngåelige konkurs som landet styrte mot i 1948 som følge av at landets marxistiske ledelse kopierte alle de feil som var gjort i Sovjetunionen. Marshallhjelpen hadde jo åpenbart en 'oppside' for USA, og det var jo også meningen. Det ble knyttet sterke bånd til USA p.g.a. dette, noe ikke alle Marxistene i den norske ledelse likte. Men selv fikk de ingenting til, verden var ikke som 1920 lenger, så det var igrunnen greit.
I årene etter krigen har Norge spilt en rolle som 'giverland'. Det har vært politisk korrekt å 'gi' til det vi kaller u-land. Ikke utviklede land. Vi har gitt penger, kunnskap, båter, fabrikker og hva som ellers har vært tilgjengelig. Pointet er: Norge gir 100 mill til et 'u-lands' prosjekt. De 100 mill brukes f.eks. til å kjøpe fiskebåter fra en norsk leverandør. Båtene fraktes ned til et eller annet land. Kanskje det er en fiskebanke i sjøen i nærheten, eller fiskere som kan betjene båten, utstyrsleverandør i land, eller et fiskemottak, eller reservedeler i land. Eller kanskje ikke. Vi kan ikke tenke på alt. U-hjelp er i det store og hele en subsidiering av norske arbeidsplasser og norske produkter. Norge er ikke interessert i å få fiskeri-konkurrenter. Heller ikke landbruks-konkurrenter. Osv. Osv. Alternativt kunne vi la dem være i fred. I stråhyttene sine. Lever de så lever de. Og gjør de ikke det, så er det vel egentlig ingen dramatikk i det? M.a.o. vi prøver å få til en Marshall hjelp som var en KJEMPE suksess for USA etter krigen, men som for oss ikke fungerer overhodet. Hvor lenge vi enn holder på. Dette er ikke 1948.
Pengehjelpen er det jo uhyre pinlig å snakke om. Vi skal overføre penger til 'noen' i dette landet som skal sørge for å betale ut lønn til offentlige ansatte i landet. Jeg sa ikke Palestina. Jeg nevnte ikke Yasser Arrafat. Kunne ikke tenke meg å nevne alle hans sveitser-konti. Eller hans kones nåværende konti. Det er flaut, brutalt og gjennomsiktig. Men ingen i Norge vil sette dets egentlig navn på det. Våre ledere møter opp på skoler, bedehus og forsamlingslokaler og taler varmt til tusenvis av nye skolebarn og andre offer som slutter opp om 'saka' resten av livet.
Det er utallige måter å hjelpe andre folk på. Og hjelpe skal vi og kan vi. Den norske hjelpe-modellen har vært og er gjennomkorrupt og råtten. Den norske u-hjelp modellen er et uhyre slett eksempel for de landene som utsettes for den.