onsdag 17. juni 2009

Om Demokrati

Vi går til valg. Deltar i det store demokratiske spillet. Gjør vår borgerplikt. Stemmer. Min stemme teller. Gjør den det? Har jeg noen innflytelse på hvem som stiller til valg? For hva skjer? 'Noen av oss har snakket sammen' på bakrommet og har funnet ut at hr x og fru y er greie kandidater å ha på sikker plass. Vet jeg hvem hr x og fru y er? Plutselig er de nå der øverst på listen og du får beskjed om å legge listen med hr x og fru y i valgurnen. For du deltar jo i demokratiet? Du prøver å lese litt om hva partiene står for: mer til helse, kommunikasjon, barn osv osv. Alle vil bra ting. De vil egentlig de samme bra tingene. Litt diffust er det jo: mer i forhold til hva? De unngår å være konkrete. Det er farlig å være konkret. Da blir samarbeidet etterpå vanskelig. For alle mener egentlig det samme: vi vil deg vel! Bare ro deg ned og stem - på oss. Så tar vi oss av alt det vanskelige etterpå. For du skjønner egentlig ikke dette: politikk er for vanskelig for deg. La oss ta det. Og politikerne sitter år etter år. Periode etter periode. Reiser på sine seminarer og spiser sine betalte lunsjer. Får sine diett penger og borteboer bidrag. Vedtar sine egne rammebetingelser som lønn, pensjonsalder og pensjonsbeløp. I løpet av fire-års perioden gjennomføres et utall meningsløse avstemninger om likegyldige ting. Ikke en eneste sak blir tatt opp eller avgjort av dem som du tenkte på da du puttet seddelen i valgurnen. Vi brukes til dette. De lever på oss og av oss. Men vi får ingenting igjen.

Om Religion

Det er nå ca 125 000 muslimer i Norge. Ikke noe galt i det. Men det vil si at nå er det like mange muslimer i Norge som kristne. Heller ikke noe galt i det. Kirkene blir tommere og saneres mens moskeene bygges og fylles. Hvorfor går folk rundt og tror på 2000 år gamle historier? Hvordan kan noen late som om de tar dette seriøst? Gamle overleveringer, noe muntlig og noe skriftlig, noe slettet og noe lagt til, noe vedtatt med flertall og noe stemt bort. Haugevis med gamle påstander og leveregler fra tiden litt etter at folk bodde i huler. Hvordan blir folk så tafatte og underdanige at de lar sånt vrøvl styre livene deres? For det ENESTE som skjer er: noen snylter på deg, noen lever på deg og av deg. Prestene, immamene, biskopene. I tusenvis av år har det dreid seg om en eneste ting: MAKT. Prestene og immamene fant formelen. Arabisk eller Latin, spiller ingen rolle. Folk underkaster seg og tror at presteskapet sitter på kunnskap. Gjør som vi sier ellers kommer du til helvete. Så underkaster vi oss og gjør som de sier. For til helvete vil vi ikke. Menneskehetens største plage og sykdom er religionen. Kreft og narkotika er som en fredelig søndagstur i forhold. Hundrevis av millioner mennesker er blitt myrdet eller plaget i hjel i religionens navn. Og akkurat når Norge fikk hodet opp av den religiøse råtne sumpen, så begynner våre myndigheter å importere skarer av harde muslimer. Skal vi så plages de neste 200 årene med disse folkene? Skal vi virkelig måtte vente i 200 år til for å bli kvitt dette uvesenet? Må vi gå rundt og ta hensyn til de nye drømmerne som fyller opp landet? Hvordan kan vi bli forstått av noen som mentalt sett lever på 600-tallet?