torsdag 24. januar 2013

Om Plastfolie

I årenes løp har mye forandret seg m.h.t. metoder for å bevare bedervelige matvarer - ferskvarer. Kjøleskap, fryser, kjølebu er noen stikkord. Plast-kummer, luftutdriving, hermetisering er noen andre stikkord. Verktøyene kan være plastposer med egen eller estern lukking i form av klyper, glidelås eller annet. I de siste 20 årene har PLASTFOLIE eller plastfilm vært et veldig utbredt verktøy : man kjøper plastfilmen i rull, trekker den ut til en viss lengde og river den av. Så legger man den rundt matvaren, pakker endene godt rundt og konstaterer at på mystisk vis så 'kleber' folien i seg selv slik at pakkingen blir selvlukkende på en måte. Disse rullene produseres av ulike leverandører men leveres i stort sett samme utførelse: En tett rullet plastfilm lagt inni en smal 'dispenser' med en 'rivekant' der man kanskje ville forvente en slik. Problemet begynner her. Man tar tak dispenseren med en hånd. Leter med den andre hånden etter foliens ende. Ikke lett. Folien kleber med uhyggelig iherdighet til rullen. Man løsner litt av folien, men ops idet man har løsnet halve kleber det man allerede har løsnet tilbake. OK. Tilslutt får man tak. Drar ut. Folien løsner bare meget gjenstridig fra rullen. Ja så gjenstridig at papp-dispenseren man holder i og som rullen ligger i langsomt begynner å bryte sammen. Da blir det ikke lettere å trekke ut folien. Så nærmer man seg det kritiske punktet, og selv om folien så langt er delvis sammenklistret her og der har man omsider oppnådd ønsket lengde og det er på tide å rive av. Selve 'rive-eggen' er gjerne en litt sagtannet 'vond-å-holde i' egg som sitter fast i hele dispenserens lengde. Sannhetens øyeblikk: rive-eggen skjærer ikke men sliter folien ujevnt i en nesten-ende som raskt kleber segsammen her og der. Dispenseren henger nå stort sett sammen bare på grunn av at man holder i den. Så: folien er ute men ser ikke ut som et firkantet ark. Her er mer jobb å gjøre: Skal man få arket rundt maten som skal bevares må fliker rettes ut og strekkes. Vel: etter diverse hjelpe operasjoner får man omsider knøvlet arket rundt matvaren og puttet kombinasjone i dertil egnet hylle i kjøleskapet.
Neste gang man trenger slik Plastfolie leter man fortvilet etter en annen produsent. Alle kan ikke vær slik. Verden kan ikke være slik.
Så prøver man igjen: resultatet er nøyaktig det samme. Dette produktet er atså totalt ubrukelig for folk flest. Er dette og designet av fabrikk-eierens 12 årige sønn? Kommer alt fra samme sted bare med ulik EAN kode? Har produsenten noengang prøvd sitt eget produkt?

onsdag 16. januar 2013

Om Sikring av småbarn i bil

Alle er vi enige om at små barn trenger god sikring mens de transporteres i bil. Det er lansert mange gode og gjennomførbare metoder vedr stolutforming, retningsplassering, og festemetoder til punkter som man mener er sikre i en bil. Dette støttes av fornuftig lovverk i Vegtrafikk lov vedr bl.a. vektgrenser og stol-størrelser. Alt dette er vel og bra.
Det som ikke er bra er den standard 3-punkts feste-anordningen som stort sett er identisk på alle slike stoler. Foreldre stusser vel (muligens) litt men får en rask forklaring av selger eller venner som har barn i samme alder. Du holder venstre stropp slik, tar høyre stropp der og klikker midt-stroppen inn - slik. Klikk.
Der sitter den. Ungen er trygg.
Så går dagene og en dag må det ringes til en bestemor/far p.g.a sykdom eller annet fravær. 'Kan du/dere ta minsten til barnehagen i dag. Kan dere hente minsten etter barnehagen - vi blir forsinket i dag'. Helt legitime og naturlige forspørsler som blir aktuelle for alle  - før eller siden. Bruk gjerne bilen vår for der er setet montert. De fleste besteforeldre vil slå til på bil-lån siden utsiktene med å flytte setet over i egen bil er langt mindre fristende. Låner vi bilen deres er det jo bare klikk-klikk så er alt greit.
Så kommer dagen. Kvikt og greit settes den polstrede ungen i setet og man står overfor en god gammeldags julenøtt. Hvem husker ikke alle de kjekke pusleriene i stål eller tre som ungene fikk til jul i en fjern fortid og som skulle tas fra hverandre eller settes sammen på en 'genial' måte. I juleselskapet var det alltid noen som hadde fått slike året før og som lett hoverende kunne øse av sin tekniske innsikt i løsningen av problemet.
Der står man: de djevelske greiene vil absolutt ikke klikke sammen. Man roter fortvilet i kisten etter gamle løsninger om å holde faktorene på en spesiell måte og så vips - klikk? Neida. Ikke tale om. Ungen begynner å vri på seg og skjønner at det er problem her. Ens bedre halvpart overtar. Det går ikke bedre. 5 min går . 10 min går. Tilslutt må man 'krype til korset' og finne frem mobilen. Ja, ja - avgårde kommer man til slutt.
Men - hvorfor er det sånn? For en uvitende og uerfaren ser det ut som en lås som er designet av førskole-unger. Hva er vitsen med å lage denne barnestol-låsen slik at den er ubrukelig for folk? Vi skjønner jo at den må lages slik at ungen ikke kan fikle den opp, ikke rugge den løs eller at den må være slitesterk i en travel hverdag. Og ikke minst den skal være sterk for rykk og strekk. Alt det er greit. Men designet??? Fullstendig bak mål og en hån mot vanlige folk, laget av arrogante forbruker-fremmede småunger. Sikkert sønnen til en fetter av en i Vegdirektoratet.