onsdag 22. september 2010

Om Kaffe

Alle har vi et forhold til kaffe, den kanskje mest populære drikk i verden. Kaffe dreier seg mye om smak, duft, aroma, ettersmak osv. I Norge er det mest vanlig å skille mellom filter kaffe og koke kaffe. Filterkaffe med tilhørende vannkoker og filter av et eller annet slag. Kokekaffe med litt grovere malt kaffe og uten filtrering. I kanskje 20 år har jeg drukket filterkaffe. Kaffen er kjøpt på kaffehus, på Rema , på varehus. Produsenten er Kjeldsberg, Mills, Friele, Ali, Coop osv osv. Vi varierer antall skjeer kaffe og synes at vi merker forskjell: idag var kaffen god , du. Ja, jeg hadde på en ekstra skje. Eller: jeg byttet til brunt filter - det er bedre. Eller: ja det er den nye mocca masteren - alt blir bedre med den. Så reiser du litt og kommer et sted hvor de maler kaffen direkte rett før de koker/filtrerer den. Hmmm - dette smakte jo mye bedre.Her var det kaffesmak. Så kjøper du bønner og en liten kvern og maler bønnene du skal drikke. Du verden! Plutselig smaker det 'kaffe'. Hva ER det vi har drukket de siste 20 år? Skvip, vil noen kalle det. Brunt vann? Hva det enn er , så er det ikke kaffe! Hva er det varehandelen selger oss? Smakløst filtermalt søl som de later som er godt? Det skal prosesseres så og så mange tusen tonn av dette sølet gjennom våre sosialdemokratiske kropper pr år for å holde hjulene i gang i den 'nasjonale kaffeproduksjonen'. Nå er det bare nykvernede kaffebønner som brukes i heimen. Problemet er vel bare at vi fremdeles ikke vet om det fins en bedre kvalitet av bønner der ute som vil gi kaffeopplevelsen enda sterkere.

tirsdag 31. august 2010

Om Strømsparing i Trondheim

Så står den smilende ordføreren i Trondheim frem på TV i beste sendetid og forklarer at nå er Trondheim en foregangsby hva angår strømsparing. En rekke byer i inn og utland har kontaktet henne om dette, må vite. Konkret får vi høre at Olavshallen har installert et nytt regulerings system, som sparer 800 000,- i årlige strømutgifter. Dette er jo flott , dere! Og det kan man vel si, selv om virkeligheten som vanlig er en annen. Trondheim E-verk , har som andre E-verk husleier, lønninger, avskrivninger, skatter og andre utgifter som hvert år skal dekkes inn. At en abonnent senker egen kostnad med 800 000 betyr jo selvfølgelig bare at denne utgiften fordeles som et prispåslag for andre abonnenter. Summen er nemlig den samme som før. Alltid! Men, ære være ordføreren i Trondheim, dette er politikk, og politikk er drømmernes realitet.

søndag 25. juli 2010

Om Hundeeiere

Det er midt på sommeren, solen skinner, folk har fri og vi setter oss i hagen med en kaffekopp for å nyte dagen. Det smeller i bildør hos naboen. Så kjører de avgårde, med unger og drikke, sikkert til en strand. Så begynner spetakkelet! De har latt hunden være igjen inne og alene. I 5 samfulle timer må vi lide oss gjennom bjeffing, hyling, uling og mer bjeffing. Så kommer naboene hjem , hører vov-en sin bjeffe ivrig og utbryter begeistret: næmen har du savnet oss lille venn? Hvor blåste i hodet er det egentlig mulig å bli uten å bli sperret inne? Forresten: ingen blir sperret inne lenger, det var før det. Alle hunde-eiere er ikke sånn, det holder med at en tilsnelatende normal småbarnsfamilie oppfører seg slik til å dømme dem alle sammen. For om ikke alle er slik så har de fleste en snev av det: hundeeiere elsker dyrets avføring og snakker om det i alle sosiale sammenhenger. Hunden deres er 'så snill' at den får hoppe opp på forbipasserende med labber som er svarte av søle og egen/andres avføring. Etter å ha snust/slikket andre hunder i baken elsker hundeeiere å la hunden slafse seg i fjeset - grøss! Alle hundeeiere er ikke slik, men kjenner vi ikke alle noen?

søndag 18. juli 2010

Om TV-sport

Vi er nettopp ferdig med fotball VM. Tv kanalene har ikke spart på sendetid fra begivenhetene, betalkanaler, lisenskanaler og frie kanaler. En uendelig strøm av kamper og ditto kommentarer i en øredøvende bakgrunns støy av vuvuzela. Kampene var uten unntak dårlige, prestasjonene på banen var på et lavmål, dommeravgjørelsene stort sett horrible i en ramme av sterkt foreldede regler. Underholdning? Sorry, dette er lureri, de oppskrytte spillerner er akkurat DET. Resten av sommeren kjører nesten alle kanalene repriser på den samme dårlige underholdningen. Hvorfor godtar fotballfansen dette lavmålet? De betaler jo tross alt 25% av kostnadene. Resten betales av abonnentene på betalkanalene. 85% av abonnentene er ikke engang interessert i fotball. Vi blir ikke engang spurt om hva vi vil se, fotball trykkes ned i halsen på oss døgnet rundt og året rundt. Hvor lenge kan dette fortsette? Til 'vi andre' dropper betal og lisens kanalene og legger opp vår egen Tv underholdning?

mandag 28. juni 2010

Om Afghanistan

I landet bor omlag 30 millioner innbyggere. Av en eller annen merkelig grunn er NATO styrker tilstede i landet som en væpnet makt. Det er ingen koordinering av denne styrken som består av soldater fra en mengde land. Det er ingen målsetting med tilstedeværelsen. Det er ingen delmål som : innen da og da skal vi ha oppnådd det og det. Styrkene støtter en lokal stamme og har innsatt en 'president' fra denne stammen. Presidenten er som alle andre stammehøvdinger i landet gjennom korrupt og er kun tilstede for å øke sin konto i skatteparadiser. Dette støtter Nato styrkene. Og kaller det innføring av demokrati. Nato styrkene støtter også opiumsproduksjonen og narkotika fabrikkene i landet. Landet har vært og er hovedleverandør av narkotika til vesten. Nato styrkene styrer pressen i Vesten via de respektive regjeringer slik at de skriver at deres tilstedeværelse bekjemper terror og gir Afghanerne en bedre fremtid. De daglige nyhetsløgnene har hittil holdt kritikk mot Nato-aksjonen på et lavmål i Vesten. Argumentene er at hvis Nato trekker seg ut griper Taliban den politiske makten og innfører det 'skrekk-veldet' som landet hadde etter at russerne trakk seg ut. Dette systemet er et manns-styrt gjeng-system som fratar kvinner og unge enhver utviklingsmulighet. Kvinner og unge blir en ren underklasse kun til for å benyttes av manns-talibanenene til avl og service. Dette argumentet slår an i Vesten og historien har vist at dette stemmer.
Pointet er at Natos tilstedeværelse ikke har noe formål på kort eller lang sikt.
Noen snakker om at det er 3 veier å gå: 1. Utryddelse 2. Gerilja. 3. La dem være. Den første tar 7 mnd. Landet blir helt avfolket , men kan befolkes av nye grupperinger. Den utføres som en renseprosess av de styrkene som skal forlate landet etter 7 mnd. Man starter med å henrette samtlig Opiumsdyrkende bønder, deres barn, og familie i 3 ledd oppover og nedover: altså totalt. Den andre metoden tar 3 år: Vesten utstyrer alle motstandsgrupper med nødvendige våpen og lærer dem opp i å drepe samtlige Talibanledere deres avkom og deres familier i alle generasjoner. Samtidig stenges alle grenseoverganger, veier og flyplasser inntil aksjonene er fullført og samtlige fjernet.
Pointet er at landet får en 'clean start' - nærmest folketomt - og vil være et yndet sted for folk som ønsker å migrere fra andre land p.g.a. politikk, økonomi eller religions- problemer i hjemlandet.
Vestlige politikere vil forsvare metode 3: bare trekke seg ut og la landet seile sin egen sjø tilbake til steinalderen. Det er litt vanskelig med de landene som grenser opp til Afghanistan som vil sørge for lekke millioner av flyktninger videre til Vesten. Vi ender nok opp med denne løsningen.

fredag 18. juni 2010

Om U-hjelp

For 60 år siden leste jeg som skolegutt om U-hjelp, dengang hovedsakelig fra USA, som drev utstrakt hjelp til '3-verden' land. Jeg leste i Det Beste om dollarglis som ble 'parkert' i nærmeste brønn etter at de gikk tomme for bensin. De kunne jo ikke brukes mer. Og der sto de med bakhjulene i været nedover den afrikanske landsbygden. Jeg ser det ennå for meg. Dette ga meg dype føringer i mitt syn på u-hjelp. Jeg forsto Marshall hjelpen. Den var vesentlig for å få Norge på 'fote' igjen etter okkupasjonen 40-45. Den var også vesentlig for å berge landet fra den u-unngåelige konkurs som landet styrte mot i 1948 som følge av at landets marxistiske ledelse kopierte alle de feil som var gjort i Sovjetunionen. Marshallhjelpen hadde jo åpenbart en 'oppside' for USA, og det var jo også meningen. Det ble knyttet sterke bånd til USA p.g.a. dette, noe ikke alle Marxistene i den norske ledelse likte. Men selv fikk de ingenting til, verden var ikke som 1920 lenger, så det var igrunnen greit.
I årene etter krigen har Norge spilt en rolle som 'giverland'. Det har vært politisk korrekt å 'gi' til det vi kaller u-land. Ikke utviklede land. Vi har gitt penger, kunnskap, båter, fabrikker og hva som ellers har vært tilgjengelig. Pointet er: Norge gir 100 mill til et 'u-lands' prosjekt. De 100 mill brukes f.eks. til å kjøpe fiskebåter fra en norsk leverandør. Båtene fraktes ned til et eller annet land. Kanskje det er en fiskebanke i sjøen i nærheten, eller fiskere som kan betjene båten, utstyrsleverandør i land, eller et fiskemottak, eller reservedeler i land. Eller kanskje ikke. Vi kan ikke tenke på alt. U-hjelp er i det store og hele en subsidiering av norske arbeidsplasser og norske produkter. Norge er ikke interessert i å få fiskeri-konkurrenter. Heller ikke landbruks-konkurrenter. Osv. Osv. Alternativt kunne vi la dem være i fred. I stråhyttene sine. Lever de så lever de. Og gjør de ikke det, så er det vel egentlig ingen dramatikk i det? M.a.o. vi prøver å få til en Marshall hjelp som var en KJEMPE suksess for USA etter krigen, men som for oss ikke fungerer overhodet. Hvor lenge vi enn holder på. Dette er ikke 1948.
Pengehjelpen er det jo uhyre pinlig å snakke om. Vi skal overføre penger til 'noen' i dette landet som skal sørge for å betale ut lønn til offentlige ansatte i landet. Jeg sa ikke Palestina. Jeg nevnte ikke Yasser Arrafat. Kunne ikke tenke meg å nevne alle hans sveitser-konti. Eller hans kones nåværende konti. Det er flaut, brutalt og gjennomsiktig. Men ingen i Norge vil sette dets egentlig navn på det. Våre ledere møter opp på skoler, bedehus og forsamlingslokaler og taler varmt til tusenvis av nye skolebarn og andre offer som slutter opp om 'saka' resten av livet.
Det er utallige måter å hjelpe andre folk på. Og hjelpe skal vi og kan vi. Den norske hjelpe-modellen har vært og er gjennomkorrupt og råtten. Den norske u-hjelp modellen er et uhyre slett eksempel for de landene som utsettes for den.

Om Røkke

Kjell Inge Røkke er Norges Askeladd: mannen som med 2 tomme hender skapte seg en eventyrlig formue. Skapte seg. Seg. Uten tvil en lynende intelligent kar med veldig god politisk teft. Skaffet seg de rette politiske kontaktene. AP-kontakter. En Skiens fyr gikk inn i K-bank med plastposer og ba om 10-talls millioner i lån. Det fikk han, resten er historie, fyren døde under en biljakt i Sverige. Røkke går til de største norske bankene og ber om noen milliarder som han har tenkt å kjøpe Aker for. Det får han. Kjøper Aker. Er plutselig majoritets-eier av Aker. Fremdeles er det en del brysomme småaksjonærer i Aker. Legger inn bud på oppkjøp av resten til solid underkurs. Småsparerne tvinges til å selge. Ville protester, dessverre er kjøperen venn med den politiske ledelse i landet. Så får Røkke nøkkelen til Akers kasse, som eier, og betaler tilbake det han lånte for å kjøpe Aker. Ingen i Norge følger med. Dette er jo Askeladden! Gud, vi er så stolte av ham! Begynte jo med 2 tomme hender. Vi og kunne gjort det. Kunne vi. Trinn to er Kværner, hovedkonkurrenten i Norge. Veldig bra hvis Aker og Kværner kunne slås sammen. Vil bli en enhet som kan konkurrere INTERNASJONALT. Kanskje svenskene vil beundre oss hvis 'vi' får det til. Vi legger oss til å sove igjen. Røkke vet nok best. Han startet jo på bar bakke slik som vi ville gjort. Ikke noe adelig familie kapital der i gården nei! Plutselig eier Røkke begge selskapene, får tilgang til Kværners kasse og betaler lån etc fra den. Ordentlige folk gjør jo opp for seg. Røkke og. Oi, så var det mandag morgen og Norge våkner opp med Røkke som Norges rikest mann, med mange milliarder i formue. Formuen er jo ærlig tjent, fyren begynte jo med 2 tomme hender og jobbet seg opp, slik som du og jeg ville gjort. Det står respekt av det! Joda, hva har vi sett her? Nok en kjempesvindel er gjennomført i Norge, med folks og alle politiske partiers velsignelse. Jeg er litt enig i at dette høres surmulet ut, men kan vi ikke kalle det for hva det er ihvertfall? snaut 5 mill nordmenn lever ganske bra i et 'liksom-demokrati', styrt av en liten elite som i andre land ville blitt kalt mafia, banditter, kriminelle. Nok et resultat av at styrende, lovgivende og korrigerende makt er lagt i hendene på noen hundre med gode gamle adelsprivilegier.

mandag 17. mai 2010

Om Arne Treholt

AP's Arne Treholt ble en januar dag i 1984 arrestert og beskyldt for spionasje til fordel for Sovjetunionen og - av alle land: Irak! Så, i juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel. Han ble benådet etter ca 8 år. Bevisførselen var ikke offentlig, Norge måtte bare stole på at anklagene mot ham stemte. 'Rikets sikkerhet' krevde at publikum ikke fikk vite mer. Stol på oss. Han har samarbeidet med samme mann som 'førte' Gunvor Galtung, må vite. Resten var tydeligvis opplagt for påtalemakten. Det var nå litt påfallende alt sammen. Treholt var Jens Evensens (AP) nære medarbeider. Gråsoneavtalen for Barentshavet var visst veldig dårlig i ettertid, Evensen forsvant etter dette. 30 år etter deles plutselig 'uenigheten i to og 'alle' er fornøyd med avtalen - en fjær i hatten for AP! Hmmmm. AP krydde dengang av overivrige 'hel og halv-kommunist-stjerner' som mer enn gjerne reiste verden rundt og hadde uformelle samtaler med ledere og diplomater fra regimer vi 'offisielt' tok avstand fra. Brundtland, Jagland, Holst, Godal, Førde, Furre (SV) osv osv i det uendelige. Så hvorfor Treholt? Hvorfor ofret Jens Chr Hauge ham? Akkurat da? For Treholt var ikke dum? Han visste hvor grensen gikk? Det visste de andre også! De kunne 'hjulpet' Treholt, men han fikk ingen synlig hjelp. Han ble ofret som en 'brysom løper' i et sjakkspill med en helt annen agenda enn den Publikum fikk seg forelagt i 1985. Hvorfor lar statsminister Willoch spionmistenkte Treholt slippe inn på Forsvarets høyskole og gitt tilgang til alt der? Hmmm....Jens Chr Hauges styrende hånd kan anes i 1984 som i 1945, da han lurte hele det norske folk trill rundt i 'landssvikoppgjøret'. Var det trangt om plassen i AP kabalen i 1984? La oss se, hvem var det som skulle opp og frem i AP-adelen i 1984? Akkurat ja.

onsdag 21. april 2010

Om Bybanen

Det planlegges bybane i Stavangerområdet. Det skal bli noe trikkelignende greier i første omgang mellom Stavanger og Sandnes. Dette krever sikkert at områder kjøpes ut, hus må rives og veier legges om. I en 10 års anleggsperiode blir etter all sannsynlighet bil, sykkel og fotgjenger miljøet mellom de to byene i beste fall 'anstrengt'. Dessuten er man nettopp ferdig med å anlegge et jernbane dobbelspor mellom de to byene som er dimensjonert til å frakte et stort antall reisende frem og tilbake 4 ganger i timen. Når man etter 10 år har fått bybanen er hensikten med den: akkurat det samme som dobbelsporet. Fra før går det busser mellom byene som frakter reisende minst 4 ganger i timen. Så kan man undres på hvordan all denne kapasiteten skal kunne utnyttes? Spørsmål 2 blir jo det noe ufine: bor alle innbyggerne i området langs denne sentrums-aksen? Svarene er jo åpenbare for all vanlige folk: Det meste av mennesker i området bor på steder hvor det blir svært unaturlig å bruke disse 3 parallelle transport-anleggene. For det første bor de ikke der, de jobber ikke der og de handler ikke der. Spørsmål 3 blir jo det enda ufinere: så hvorfor bygges dette? Svaret på dette er: følg pengene! Alt baserer seg på utstrakt og planlagt kommunal korrupsjon. Sjekk hvem i kommunen som sitter i de utredende komiteer og de besluttende organer, sjekk om disse selv leverer transport, betong, bygningsartikler, vegbyggingstjenester eller har annen entreprenørvirksomhet. Har de det ikke selv, så har de en far, bror eller svoger med et slikt selskap. Disse trenger jobb. Selvfølgelig trenger de jobb. I årevis skal vi vanlige folk betale avgifter for å finansiere galskapen. Etterpå skal vi tvinges til å bruke dette. Hvordan er disse folkene som driver med dette skrudd sammen? Vi skjønner jo at en god del vil bruke dette på sin CV til sin neste jobb på karriere stigen. Hvordan kan vi bli kvitt denne overklassen av kommunal adel? Vi vil ikke ha dem!

søndag 21. mars 2010

Om AKP-ml

Mange har beskrevet denne politiske bevegelsen. Man har vært opptatt av slagordene, infiltrasjonen, demonstrasjonene, reisene og bevegelsens oppblomstring ikjølvannet av Flower Power og '68-opprøret' i Paris og tildels slektskapet med Bader Meinhof og Røde Arme. Alt dette er nok deler av sannheten. Det som inspirerte Steigan, Øgrim, Allern, Valla osv var kanskje ikke helt de samme tingene, og det skal man heller ikke forvente. Mange av dem hadde lest sin historie og blitt inspirert av Lenin, Stalin og Mao. Andre var mer facinert av Hoxxa og Pol Pot. Alt dette ytre førte jo til motsetninger og maktkamp innad i bevegelsen med avskallinger og utmeldinger som resultat. Dette er velkjent fra den 'revolusjonære' historien. Bevegelsen oppsto der og da fordi man trodde på at tiden nå var moden for 'revolusjon' i Norge. Eller snarere: statskupp. For det hadde skjedd før i Norge. I 1945. Da kunne også en gjeng unge marxister høste fruktene av en 10 år gammel plan fra midt i tredve årene. Det Gerhardsen, Gundersen, Lie, Arntzen gjorde i mai dagene 1945 etter nøye planlegning og forberedelser kunne også Steigan og Co gjøre 30 år senere. Og det var det de håpet på. De fikk problemer. De klarte ikke gjennom streikebølgene å skape den nasjonale krisen de drømte om og som de trengte for å gripe makten. Ingen sier at det de gjorde var galt. De fikk det bare ikke til slik forbildene gjorde 30 år tidligere.

fredag 19. mars 2010

Om Rolf Ursins krig

Sterke ord ble brukt i 'landsvikoppgjøret', og meningene var delte den gang som nå om hva dette oppgjøret var godt for. Man kommer ikke utenom at for å ramme flest mulig, så innførte man nye lover som stred mot Norges Grunnlov og Straffelov. Man klarte å ramme langt over 100 000 norske stemmeberettigede: de ble fratatt stemmeretten i årevis. På denne måten var det enkelt for Arbeiderpartiet å vinne valgene etter okkupasjonen. Hadde dette skjedd i f.eks. Honduras ville vi brukt ord som 'statskupp' om dette. Ursin og partiet NS (som var et fullt lovlig parti) hadde også rett i at regjeringen Nygårdsvold ødela det norske forsvar slik at landet lå helt åpent for England eller Tyskland. Så ble det Tyskland. Med et normalt norsk forsvar hadde aldri noen våget å angripe. Derfor diskuteres også den dag i dag hvem de egentlige landssvikerne var.
Det kan sikkert sies mye bra også om NS' partiprogram, men det er helt klart at deres støtte til fører-ideologi og rase-teori fortjener å havne på historiens søppelhaug. I TV intervjuet med den 92 årige Rolf Ursin sier han stort sett det 'vanlige'. Visste ikke, kunne ikke vite, snakket ikke om osv. Det kan godt være at det stemmer, og det er greit nok, han trodde selv på det han gjorde den gang. Men vi kunne håpet på at en 'landsvikdømt' frontkjemper og NS medlem kunne prestert litt mer interessante vurderinger av de mer åpenbart kontroversielle sider ved NS sin aktivitet.

tirsdag 9. mars 2010

Om 'Fars krig'

Journalisten Bjørn Westlie har skrevet en glimrende bok om sin far, nazisten, NS-medlemmet og Frontkjemperen Petter Vestlie. Sjelden har jeg lest en mer velskrevet bok. Den er ikke minst på alle måter balansert i form, tema og språk. Tendensiøse utfall og selvgode resonnementer er helt fraværende. Det gjør at man sluker boken. Denne historien lærer oss at langt fra alle mennesker har de dype akademiske og filosofiske logiske begrunnelsene for de valg de gjør i livet. Man bør ikke forvente 'avsløringer' eller innrømmelser som skal forklare hvorfor. Folk flest er ikke slik og ikke Petter Vestlie heller. Men årsaken til at denne menneskeskjebnen ble slik den ble, hadde sitt utgangspunkt i den norske regjeringens landssvik. Den antisemittiske og nazi-vennlige Nygårdsvold/Koht regjeringen la landet vidåpent og forsvarsløst for fremmede styrker og flyktet deretter selv til utlandet. Slik ble hundretusener norske skjebner beseglet. Forsvarsviljen: vi vil kjempe for landet vårt! går igjen som en rød tråd enten man er på den ene eller den andre siden i det politiske landskapet. Nasjonalismen eller fedrelandskjærligheten og Sosialismen eller felleskaps-idealene er den samme i alle politiske avskygninger. Men en stor forskjell gjør at nazister, NS-medlemmer og Frontkjempere sliter mer i ettertid enn andre: jødehatet og troen på en ufeilbarlig fører. Føreren var ikke ufeilbarlig, han kan ikke være ufeilbarlig og derfor skal han aldri få slik makt som Hitler, Stalin , Mao og de andre fikk eller tok. Jødehatet er på mange måter mer uforståelig. Det er vedvarende, tids-, og person- og situasjonsuavhengig. Utallige er de kloke hoder som har forsøkt å ressonnere seg til hva jødehatets årsak er og når det begynte. Derfor blir det meningsløst å gjøre den enkelte Frontkjemper ansvarlig for de uhyrligheter som ble begått. Man hadde gitt en liten leder-klikk uinnskrenket makt. Derfor skjedde det. Vi skal ikke legge for mye anstrengelse i forsøkene på å analysere årsakene til at akkurat min Frontkjemper-far gjorde det eller det, der og da, og lete etter skyld. Frontkjemperne var brikker, et verktøy som ble byttet ut med et annet om det 'svek'. Derfor blir også Landsvikoppgjøret som gjør Frontkjemperne kollektivt ansvarlige helt meningsløst.

lørdag 6. mars 2010

Om Jens Bjørnebo

I boken Under en hårdere himmel fra 1955 tar Bjørnebo et solid oppgjør med de norske marxistenes statskupp i 1945. Og boken fikk jo den mottakelse av det offisielle Norge som den måtte få: forbud, ihjeltiing og trusler. For selv om Bjørnebo bruker lett omskrevne navn på kuppmakerne, er vi ikke i tvil om hvem de er. Det interressante med boken er en rekke spissformuleringer som nærmest sarkastisk definerer årsakskjeden til at verdenskrigen bryter ut og får det omfanget vi kjenner. Formuleringene setter sammen fakta på en spesiell men presis måte slik at leseren får 'aha' opplevelser: å, var det derfor det skjedde! Lå den avtalen til grunn? Dette er opplysninger som du ikke finner i historiebøkene - og det er vi jo ikke uvant med i Ja vi elsker landet.
Bjørnebo avslutter romanen sin på en litt hjelpeløs og blomstrende måte med å fortelle oss om 'de egentlige sammenhenger' mellom mann og kvinne, som om det skulle forklare folkeforræderiet som regjeringen Gerhardsen støttet av 'hjemmestyrkene' utførte. Men det var vel så sterkt han våget å formulere seg i etterkrigstidens Norge da nazimetoder var statsbærende og Bjørnebos forfatterkarriere var på vei oppover.

fredag 5. mars 2010

Om Landssvikoppgjøret

Historikeren Ingerid Hagen har skrevet bok om dette. En meget bra bok. Etter å ha lest boken skjønner en at dette ikke er et retts- eller landssvik-oppgjør men et politisk. Dette er et meget godt planlagt og gjennomført statskupp av en marxistisk elite. Et flertall av disse satt i England under hele okkupasjonen i svært så trygge kår. På merkverdig vis klarer de å utnytte et makt-vakuum etter okkupantene til å gjennomføre utrensinger i Norge som ikke står tilbake for Moskvaprosessene. Det norske folk blir sittende avmektige og underdanige på sidelinjen mens Gerhardsen, Arntzen, Aulie,Paal Berg, Trygve Lie, Thagaard, J C Hauge, Erik Solem og 5-6 andre topper gjennomfører det som for all ettertid blir stående som et forræderi mot Norge: Befolkningen voldtas og det uten annen grunn enn: 'ingen protesterte'. Problemet vårt i ettertid er at vi blir sittende på sidelinjen som styrt kveg. De som reagerte dengang ble effektivt fjernet eller kneblet. Få, om ingen, reagerer i dag mot dette landsforræderiet som ble grunnlaget for Norge slik vi kjenner det i dag. Store deler av det norske folk ble utsatt for et forræderi som best kan sammenliknes med det tyske nazi regimets ugjerninger. Regjeringene Nygaardsvold/Gerhardsens forbrytelser mot det norske folk blir desto verre når man ser at metodene ble brukt med uforminsket styrke helt frem til 60-årene. Ja, den dag i dag omtales Gerhardsen som 'landsfader'. Quisling blir dessverre bare en parentes sammenlignet med disse notoriske landsforræderne. Marerittet ble så grunnleggende ødeleggende for den norske nasjon at en føler det riktig å trekke både Lyng, Willoch, Brundtland,Bondevik og Stoltenberg til ansvar. Hva gjorde de for å omgjøre uretten? Noen som vet noe? Trakk de også med seg den ufyselige nazi-politikken fra Gerhardsen tiden?

torsdag 25. februar 2010

Om Svineinfluensa

Så viser det seg at dette også var en kapitalistisk bløff. De store legemiddelfirmaene fikk via de respektive lands ansvarlige helsemyndigheter hanket inn milliarder på milliarder. Den nyttige lobbyen av statlig ansatte helsedirektører som antakelig står på legemiddelfirmaenes lønningsliste på en eller annen måte sørget for at enorme formuer (betalt av skattyterne) ble flyttet over til legemiddelfirmaenes konti. I retur fikk landene ubrukelig og unyttig vaksine. Vaksine som ikke er ferdig uttestet og som man derfor ikke aner noe om kort- eller langtids-virkningene av. Mange vaksinerte seg i beste mening og i god tro. For hva skal man tro på hvis ikke våre statlige helsemyndigheter? De lønnes jo av oss, skattebetalerne, for å ivareta et, trodde vi, viktig samfunns ansvar. Så viser det seg at de lønnes av legemiddelfirmaene også - som også en rekke leger gjør. Lønnen kommer kanskje ikke direkte inn som skattepliktig tillegg med arbeidsgiver avgift, pensjon og forsikrings del. Snarere er det vel seminarer, lunsjer, frokostmøter, kongresser, hotellopphold, reiser og andre 'gaver' som er det vanlige. Svineinfluensaen var i virkeligheten bare en mild form av den ordinære årlige influensaen. Hva gjør vi neste gang vår helse-'myndigheter' slår alarm? Vi klarer sikkert ikke å unngå at de svir av milliarder til å kjøpe inn tvilsom vaksine, men vi kan selv avgjøre om de skal få stikke oss. Enn så lenge. For i det ultra kapitalistiske systemet vi stiler mot er det ikke sikkert at 'de' vil la oss slippe med å nekte stikket. Vi blir kanskje spent fast og stukket.

søndag 21. februar 2010

Om Handlekurver

Du har sett dem på handle sentrene. Store solide vogner som lenkes sammen med kjetting til lange uhåndterlige kjeder. Kjettingen ender opp i et feste som kan utløses med en mynt (eller token). Noen vogntyper har 2 mynt hull: ett for 10-kr og ett for 20-kr. Problemet er hvis du putter 10-kr inn i 20-kr åpningen. 10-kr blir sittende fast. Den lar seg ikke puffe ut av kjetting-enden slik som en 20-kr ville blitt. Den blir stående i, gitt. Du må rote i lommen etter en nøkkel, gjerne en litt spiss nøkkel, og irritasjonen stiger. Må det være sånn? Tilslutt lar 10-kr seg vippe ut. De forbipasserende sender deg megetsigende blikk som kan bety: 'at folk gidder å saumfare handlevognene etter gjenglemte mynter' - eller sånn kan det føles.
Det andre problemet på slike handlesenter er hvis det er to konkurrerende butikker som har hver sine 'typer' handlevogner. Ja selve typen er ikke så farlig, for den ytre dimensjone er ofte 'standardisert' sånn stablemessig. Men når konkurrentene plasserer myntutløseren på forskjellig sted på håndtaket, så blir det problemer. Kjettingen blir gjerne for kort. Du prøver først, litt fortvilet- for du har jo 4 handleposer + en unge i hendene - men så må du gjerne krype til korset og vandre over parkeringsområdet til 'den riktige' vognstallen. Herrejeremini så produktivt. Så amatørmessig. Selv en 6-åring på SFO hadde vel løst dette problemet bedre.

Om Betalingsterminaler

Det er greit å betale med kort. Terminalene finnes overalt. Det er trygt og sikkert. Din nettbank har grei oversikt og du kan viderebehandle transaksjons dataene på hvilken måte du vil. Betalingskortet er også blitt greit. Med chip i tillegg til magnetstripen. Chipen er visstnok sikrere. Så har vi brukergrensesnittet: spaltene i betalingsterminalen der magnetstripen skal trekkes eller chipen skal stikkes inn. Så begynner fommelet. Magnetstripe til høyre? Til venstre? Chip oppover eller nedover? Mot deg? Betjeningen har gjerne klistret en mer eller mindre forståelig håndskrevet instruksjon rundt åpningen for å rettlede deg som kunde slik at dette arbeidet skal gå greit. I teorien. For i praksis er dette en grensesnitt-fadese av imponerende dimensjoner. At det går an i 2010 å stå overfor en så amatørmessig løsning. For her fomles det. Her somles det. Her kommer vage forklaringer fra begge parter om briller som må finnes for å kunne lese det håndskrevne. Utålmodig gjør man bare mekanisk alle forsøk på chip-lesing. Statistisk har du 50/50 sjans for å treffe rett med chip første gang. Dersom både chip og magnestripe kan benyttes har du kun 25% sjanse for treffe rett. Må det være sånn? Hvorfor i huleste kan ikke betalingsterminalen utstyres med dobbel-leser? Dvs en leser som leser enten chipen står den eller den veien. Enten magnetstripen trekkes mot venstre eller høyre. Dette er amatørmessig og pinlig.

søndag 31. januar 2010

Om boken 'Dømmer Ikke'

Boken er skrevet av Major og tidligere Milorg sjef i Oslo Oliver Hansen Langeland og utgis på nytt i januar 2010, ca 60 år etter den ble forbudt og inndratt. Boken er et fantastisk vitnesbyrd fra en uhyggelig tid. For oss som ble født rett etter frigjøringen er dette stoffet eksplosivt. Slik er aldri historien vår fremstilt før. Våre foreldre var aldri i nærheten av å fortelle oss den virkelige historien - om de fortalte oss noe som helst da. Det som blir klinke klart er Arbeiderparti statsrådenes ansvar for at landet ble hærtatt av tyskerne. Regjeringene Nygårdsvold/Gerhardsen, Storting, Høyesterett, embedsverk, fylkes- og kommunestyrer viste samlet et så dramatisk svik mot nasjonen Norge under krig(april-juni 1945), okkupasjon(juni 1945 til mai 1945) og oppgjør (mai 1945 og fremover)at bruk av Riksrett og paragraf 86 i Straffeloven mot disse burde vært en selvfølge. Langeland selv er forsiktig i sin språkbruk av forståelige grunner. Så gjennomnazifisert som Norge ble etter 1933 og mer enn 30 år fremover hadde han ikke en sjanse til å overleve ved å gjøre anklagene sine mer konkrete. Vi som lever idag kan trygt si at i denne sammnheng er Quisling en uinteressant parentes i historien. Hva vi savner er at svært mange av de EGENTLIGE svikerne sto oppstilt ved siden av Quisling i hans siste stund.

tirsdag 12. januar 2010

Om Tyskerjentene

Så har Helle Aarnes skrevet bok om Tyskerjentene. For å si det med en gang, boken er en rørete, ukebladaktig og delvis holdningssvak novellesamling av halvdokumentarisk type. Altfor ofte blir et godt argument øverst på siden svekket, eller slått i hjel av en diffus antydning lenger nede på samme side. Aarnes mangler fullstendig fokus. Saken er at x antall tusen kvinner forelsket seg i tyske soldater og fikk barn, kanskje 12-13 tusen(?). Ingen(!!!) vet. Disse kvinnene ble utsatt for lovstridige overgrep etter okkupasjonen. Deres barn ble likeledes offer for lovløshet og kriminell neglisjering av norske myndigheter etter 1945. Myndigheter som mest av alt var opptatt av å fortsette og fullbyrde nazi idealene fra okkupasjonstiden. Iverksatt av Arbeiderpartiet med 'hjemmfronten' og Milorg som lydige utøvere. Nazimetodene og raseteoriene har vært gyldig skolpensum frem til idag. Folkene som gjorde dette har navn, kjente navn, svært kjente og velsette familienavn. Dette lammer selvfølgelig enhver åpen debatt. I praksis har tiden etter 1945 vært en kontinuerlig borgerkrig i Norge og lokket på trykk-kokeren har vært Arbeiderpartiets nazifisering av det norske samfunnet.