Om Jens Bjørnebo

I boken Under en hårdere himmel fra 1955 tar Bjørnebo et solid oppgjør med de norske marxistenes statskupp i 1945. Og boken fikk jo den mottakelse av det offisielle Norge som den måtte få: forbud, ihjeltiing og trusler. For selv om Bjørnebo bruker lett omskrevne navn på kuppmakerne, er vi ikke i tvil om hvem de er. Det interressante med boken er en rekke spissformuleringer som nærmest sarkastisk definerer årsakskjeden til at verdenskrigen bryter ut og får det omfanget vi kjenner. Formuleringene setter sammen fakta på en spesiell men presis måte slik at leseren får 'aha' opplevelser: å, var det derfor det skjedde! Lå den avtalen til grunn? Dette er opplysninger som du ikke finner i historiebøkene - og det er vi jo ikke uvant med i Ja vi elsker landet.
Bjørnebo avslutter romanen sin på en litt hjelpeløs og blomstrende måte med å fortelle oss om 'de egentlige sammenhenger' mellom mann og kvinne, som om det skulle forklare folkeforræderiet som regjeringen Gerhardsen støttet av 'hjemmestyrkene' utførte. Men det var vel så sterkt han våget å formulere seg i etterkrigstidens Norge da nazimetoder var statsbærende og Bjørnebos forfatterkarriere var på vei oppover.