Om 'Fars krig'

Journalisten Bjørn Westlie har skrevet en glimrende bok om sin far, nazisten, NS-medlemmet og Frontkjemperen Petter Vestlie. Sjelden har jeg lest en mer velskrevet bok. Den er ikke minst på alle måter balansert i form, tema og språk. Tendensiøse utfall og selvgode resonnementer er helt fraværende. Det gjør at man sluker boken. Denne historien lærer oss at langt fra alle mennesker har de dype akademiske og filosofiske logiske begrunnelsene for de valg de gjør i livet. Man bør ikke forvente 'avsløringer' eller innrømmelser som skal forklare hvorfor. Folk flest er ikke slik og ikke Petter Vestlie heller. Men årsaken til at denne menneskeskjebnen ble slik den ble, hadde sitt utgangspunkt i den norske regjeringens landssvik. Den antisemittiske og nazi-vennlige Nygårdsvold/Koht regjeringen la landet vidåpent og forsvarsløst for fremmede styrker og flyktet deretter selv til utlandet. Slik ble hundretusener norske skjebner beseglet. Forsvarsviljen: vi vil kjempe for landet vårt! går igjen som en rød tråd enten man er på den ene eller den andre siden i det politiske landskapet. Nasjonalismen eller fedrelandskjærligheten og Sosialismen eller felleskaps-idealene er den samme i alle politiske avskygninger. Men en stor forskjell gjør at nazister, NS-medlemmer og Frontkjempere sliter mer i ettertid enn andre: jødehatet og troen på en ufeilbarlig fører. Føreren var ikke ufeilbarlig, han kan ikke være ufeilbarlig og derfor skal han aldri få slik makt som Hitler, Stalin , Mao og de andre fikk eller tok. Jødehatet er på mange måter mer uforståelig. Det er vedvarende, tids-, og person- og situasjonsuavhengig. Utallige er de kloke hoder som har forsøkt å ressonnere seg til hva jødehatets årsak er og når det begynte. Derfor blir det meningsløst å gjøre den enkelte Frontkjemper ansvarlig for de uhyrligheter som ble begått. Man hadde gitt en liten leder-klikk uinnskrenket makt. Derfor skjedde det. Vi skal ikke legge for mye anstrengelse i forsøkene på å analysere årsakene til at akkurat min Frontkjemper-far gjorde det eller det, der og da, og lete etter skyld. Frontkjemperne var brikker, et verktøy som ble byttet ut med et annet om det 'svek'. Derfor blir også Landsvikoppgjøret som gjør Frontkjemperne kollektivt ansvarlige helt meningsløst.