mandag 28. september 2009

Om køfribrikke

Det er for 20 år siden. Fra (dengang) NTH er uteksaminert noen smarte ingeniører innen radiostråle-fag som har en ide. De konstruerer en elektronisk brikke som setter spor i et radioutstyr idet brikken passerer. Genialt! Ideen må videreføres, vi går til kommunene rundt Trondheim og ber om støtte til å videreutvikle ideen til et industrielt produkt. WoW! Vi får tomt og bygg i Selbu. Flott! Vi nærmer oss markedsføring. Problemet er at vi skulle hatt noe å bruke dette til. Så er vi 2 år senere, Trondheim og omegnskommunene er fullstendig omsluttet av bomringer som skal stå, viser det seg i over 15 år. Så hva var dette? Jo: følg pengene! Flere av de smarte ingeniørene i Selbu har slektninger og venner i departementer og kommuneadministrasjon. De forstår jo at NÅ har Trøndelag en unik sjanse til å nå ut i verden med spiss-teknologi og Trondheim vil styrke seg som teknologi-hovedstad. Anbud? Joda, amerikanske firma ble lurt til å være med, men vi vet at løpet var kjørt på forhånd. De var dyktige lobbyister- det skal de ha. Andre vil kalle dette reinspikka mafia virksomhet.

Om Bomstasjoner

Bomstasjoner gror opp som sopp over hele landet. Det graves, støpes, monteres, legges ledninger, skaffes datautstyr, ansettes folk. Motstanden er stor: folk flest avslører dette som nok en unødvendig miljøforsøpling i regi av det offentlige. Ingen protester nytter, politikerne vedtar - endelig kan de få se resultater av sine avstemninger. De trafikkfarlige og unødvendige vegbommene bygges og politikerne får sine monumenter - eller: gravstøtter, på sin politikk.
Så hva var dette? Jo: følg pengene! Det pleier å være en i kommuneadministrasjonen som har en fetter som driver entreprenørfirma og hvor tidene er litt 'slakke' hva angår oppdrag. Hvordan få til omsetning? Jo vi forbyr nåværende frie ferdsel og påbyr abonnements-ferdsel. Dette krever solide og varige innkrevings stasjoner av stål og betong. Dette kan - ganske riktig, 'fetteren' levere.

Om mobil i bil

For en tid tilbake ble det plutselig forbudt å snakke i håndholdt mobil mens man kjørte. Tanken bak er tilsynelatende edel: man skal konsentrere seg om kjøringen for å unngå ulykker. Problemet med dette er at alt annet 'enhåndsarbeide' i bil fortsatt er tillatt. Du kan spise matpakken din, du kan tenne røyken din, du kan røyke røyken din, du kan taste på GPS-en din, du kan ha kjæresten din liggende i armen osv osv. Daglig ser du en rekke sjåfører kjøre rundt med mobilen til øret. De tar sjansen - fordi det er nødvendig for å kunne utføre jobben. Blir de tatt smeller det til med 3000,- . Så viktig er mobilbruken blitt. Noen bruker handsfree. Og her er det mange varianter, fra de fastmonterte som betjenes med f.eks. en knapp på rattet (ta/legg på), til de 'bevegelige', som har en ledning som krøller seg og propp som detter ut av øret. De er alle tillatt. Så hva var dette? Jo: følg pengene! Det pleier å være en i et departement eller på Stortinget som har en fetter som driver import av fikse dipedutter som trenger OMSETNING. Hvordan få til omsetning? Jo vi forbyr nåværende ordning og påbyr en viss type utstyr som, - ganske riktig, 'fetteren' kan levere.