torsdag 25. februar 2010

Om Svineinfluensa

Så viser det seg at dette også var en kapitalistisk bløff. De store legemiddelfirmaene fikk via de respektive lands ansvarlige helsemyndigheter hanket inn milliarder på milliarder. Den nyttige lobbyen av statlig ansatte helsedirektører som antakelig står på legemiddelfirmaenes lønningsliste på en eller annen måte sørget for at enorme formuer (betalt av skattyterne) ble flyttet over til legemiddelfirmaenes konti. I retur fikk landene ubrukelig og unyttig vaksine. Vaksine som ikke er ferdig uttestet og som man derfor ikke aner noe om kort- eller langtids-virkningene av. Mange vaksinerte seg i beste mening og i god tro. For hva skal man tro på hvis ikke våre statlige helsemyndigheter? De lønnes jo av oss, skattebetalerne, for å ivareta et, trodde vi, viktig samfunns ansvar. Så viser det seg at de lønnes av legemiddelfirmaene også - som også en rekke leger gjør. Lønnen kommer kanskje ikke direkte inn som skattepliktig tillegg med arbeidsgiver avgift, pensjon og forsikrings del. Snarere er det vel seminarer, lunsjer, frokostmøter, kongresser, hotellopphold, reiser og andre 'gaver' som er det vanlige. Svineinfluensaen var i virkeligheten bare en mild form av den ordinære årlige influensaen. Hva gjør vi neste gang vår helse-'myndigheter' slår alarm? Vi klarer sikkert ikke å unngå at de svir av milliarder til å kjøpe inn tvilsom vaksine, men vi kan selv avgjøre om de skal få stikke oss. Enn så lenge. For i det ultra kapitalistiske systemet vi stiler mot er det ikke sikkert at 'de' vil la oss slippe med å nekte stikket. Vi blir kanskje spent fast og stukket.

søndag 21. februar 2010

Om Handlekurver

Du har sett dem på handle sentrene. Store solide vogner som lenkes sammen med kjetting til lange uhåndterlige kjeder. Kjettingen ender opp i et feste som kan utløses med en mynt (eller token). Noen vogntyper har 2 mynt hull: ett for 10-kr og ett for 20-kr. Problemet er hvis du putter 10-kr inn i 20-kr åpningen. 10-kr blir sittende fast. Den lar seg ikke puffe ut av kjetting-enden slik som en 20-kr ville blitt. Den blir stående i, gitt. Du må rote i lommen etter en nøkkel, gjerne en litt spiss nøkkel, og irritasjonen stiger. Må det være sånn? Tilslutt lar 10-kr seg vippe ut. De forbipasserende sender deg megetsigende blikk som kan bety: 'at folk gidder å saumfare handlevognene etter gjenglemte mynter' - eller sånn kan det føles.
Det andre problemet på slike handlesenter er hvis det er to konkurrerende butikker som har hver sine 'typer' handlevogner. Ja selve typen er ikke så farlig, for den ytre dimensjone er ofte 'standardisert' sånn stablemessig. Men når konkurrentene plasserer myntutløseren på forskjellig sted på håndtaket, så blir det problemer. Kjettingen blir gjerne for kort. Du prøver først, litt fortvilet- for du har jo 4 handleposer + en unge i hendene - men så må du gjerne krype til korset og vandre over parkeringsområdet til 'den riktige' vognstallen. Herrejeremini så produktivt. Så amatørmessig. Selv en 6-åring på SFO hadde vel løst dette problemet bedre.

Om Betalingsterminaler

Det er greit å betale med kort. Terminalene finnes overalt. Det er trygt og sikkert. Din nettbank har grei oversikt og du kan viderebehandle transaksjons dataene på hvilken måte du vil. Betalingskortet er også blitt greit. Med chip i tillegg til magnetstripen. Chipen er visstnok sikrere. Så har vi brukergrensesnittet: spaltene i betalingsterminalen der magnetstripen skal trekkes eller chipen skal stikkes inn. Så begynner fommelet. Magnetstripe til høyre? Til venstre? Chip oppover eller nedover? Mot deg? Betjeningen har gjerne klistret en mer eller mindre forståelig håndskrevet instruksjon rundt åpningen for å rettlede deg som kunde slik at dette arbeidet skal gå greit. I teorien. For i praksis er dette en grensesnitt-fadese av imponerende dimensjoner. At det går an i 2010 å stå overfor en så amatørmessig løsning. For her fomles det. Her somles det. Her kommer vage forklaringer fra begge parter om briller som må finnes for å kunne lese det håndskrevne. Utålmodig gjør man bare mekanisk alle forsøk på chip-lesing. Statistisk har du 50/50 sjans for å treffe rett med chip første gang. Dersom både chip og magnestripe kan benyttes har du kun 25% sjanse for treffe rett. Må det være sånn? Hvorfor i huleste kan ikke betalingsterminalen utstyres med dobbel-leser? Dvs en leser som leser enten chipen står den eller den veien. Enten magnetstripen trekkes mot venstre eller høyre. Dette er amatørmessig og pinlig.