søndag 21. februar 2010

Om Betalingsterminaler

Det er greit å betale med kort. Terminalene finnes overalt. Det er trygt og sikkert. Din nettbank har grei oversikt og du kan viderebehandle transaksjons dataene på hvilken måte du vil. Betalingskortet er også blitt greit. Med chip i tillegg til magnetstripen. Chipen er visstnok sikrere. Så har vi brukergrensesnittet: spaltene i betalingsterminalen der magnetstripen skal trekkes eller chipen skal stikkes inn. Så begynner fommelet. Magnetstripe til høyre? Til venstre? Chip oppover eller nedover? Mot deg? Betjeningen har gjerne klistret en mer eller mindre forståelig håndskrevet instruksjon rundt åpningen for å rettlede deg som kunde slik at dette arbeidet skal gå greit. I teorien. For i praksis er dette en grensesnitt-fadese av imponerende dimensjoner. At det går an i 2010 å stå overfor en så amatørmessig løsning. For her fomles det. Her somles det. Her kommer vage forklaringer fra begge parter om briller som må finnes for å kunne lese det håndskrevne. Utålmodig gjør man bare mekanisk alle forsøk på chip-lesing. Statistisk har du 50/50 sjans for å treffe rett med chip første gang. Dersom både chip og magnestripe kan benyttes har du kun 25% sjanse for treffe rett. Må det være sånn? Hvorfor i huleste kan ikke betalingsterminalen utstyres med dobbel-leser? Dvs en leser som leser enten chipen står den eller den veien. Enten magnetstripen trekkes mot venstre eller høyre. Dette er amatørmessig og pinlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar