Om Tyskerjentene

Så har Helle Aarnes skrevet bok om Tyskerjentene. For å si det med en gang, boken er en rørete, ukebladaktig og delvis holdningssvak novellesamling av halvdokumentarisk type. Altfor ofte blir et godt argument øverst på siden svekket, eller slått i hjel av en diffus antydning lenger nede på samme side. Aarnes mangler fullstendig fokus. Saken er at x antall tusen kvinner forelsket seg i tyske soldater og fikk barn, kanskje 12-13 tusen(?). Ingen(!!!) vet. Disse kvinnene ble utsatt for lovstridige overgrep etter okkupasjonen. Deres barn ble likeledes offer for lovløshet og kriminell neglisjering av norske myndigheter etter 1945. Myndigheter som mest av alt var opptatt av å fortsette og fullbyrde nazi idealene fra okkupasjonstiden. Iverksatt av Arbeiderpartiet med 'hjemmfronten' og Milorg som lydige utøvere. Nazimetodene og raseteoriene har vært gyldig skolpensum frem til idag. Folkene som gjorde dette har navn, kjente navn, svært kjente og velsette familienavn. Dette lammer selvfølgelig enhver åpen debatt. I praksis har tiden etter 1945 vært en kontinuerlig borgerkrig i Norge og lokket på trykk-kokeren har vært Arbeiderpartiets nazifisering av det norske samfunnet.