Om Okkupasjonsoppgjøret

Frode Fanebust fra Sandnes har skrevet bok om Krigshistorien 1940-45 med vekt på bestefarens rolle i oppgjøret etter krigen. Boken snur opp ned på det min generasjon er blitt opplært til å tro: sannheten i svart hvitt om hvem som gjorde rett og galt under krigen, eller okkupasjonen, for krigen varte bare i 2 mnd, etterpå var det okkupasjon styrt av internasjonale regler Norge sto tilsluttet. Ved okkupasjonens slutt sto en elite av marxister frem og fortsatte på godt kjent vis nazistenes styring og metodebruk: grove maktovergrep, vilkårlig tortur og henrettelser og fengselsstraffer/formuesinndragelser basert på lover de nye nasjonalsosialistiske makthaverne fant på for anledningen, uten støtte i grunnlov eller folkerett. For det første ble hundre tusener av LO medlemmer gitt kollektivt amnesti for tyskerarbeider. Det er ikke tvil om at uten dette knepet så hadde aldri Arbeiderpartiet vunnet valgene etter 1945. Ikke-LO medlemmer fikk livsvarige straffer for samme 'forseelse'. For det andre ble store deler av den politiske motstand satt ut av spill ved å lage en lov, med tilbakevirkende kraft, som gjorde et parti ulovlig. Denne 'blodtåka' ble satt i sving for å uskadeliggjøre så mange hundre tusen velgere at nasjonalsosialistene med Gerhardsen i spissen ble sikret sitt marxistiske flertall ved valgene etter 45 - på velkjent Stalinistik vis. Denne styringen har de hatt siden, selv om man har brukt andre navn på regjeringspartiene frem til i dag. Toralv Fanebust påpekte de faktiske forhold, men ble effektivt stoppet med nazimetoder under hele etterkrigstiden. For det tredje ville aldri Gerhardsen fått en politisk fremtid i Norge etter okkupasjonen hvis dokumentene om hans forslag til samarbeide med tyskerne hadde vært kjent dengang.