lørdag 18. juni 2011

Om boken Veien mot Undergangen

skrevet av Egil Ulateig. Dette er bra av flere grunner. For det første er dette en politisk og følelsesmessig nøytral fremstilling av norske Frontkjemperes bakgrunn, valg, handling og skjebne i årene 1940-45. For det andre er det skrevet av en kar med yrkeserfaring fra SV siden, men uten den enkle enøyde slagsiden som svært mange 'politikere' har i sin uttrykksform. Etter å ha lest boken må en nok en gang undres over den behandling disse folkene fikk da de kom 'hjem'. Av 6000 norske Frontkjempere, falt ca 1000 - hovedsakelig på østfronten, resten fikk tildels lange fengselsstraffer i Norge, inndragelse av alt sitt jordiske gods og tap av borgerrettigheter i årevis. Og det ETTER at svært mange hadde sittet årevis i sovjetiske fengsler (eller i britisk/amerikanske fengsler for noens vedkommende).
Det viktige for det norske folk i dag er å vite at INGENTING av dette ville skjedd hvis AP regjeringen Nygaardsvold ikke systematisk hadde bygget NED det norske forsvaret slik at Norge var hjelpeløst da overfallet kom. Og ALLE visste at det kom! På toppen av alt: AP-regjeringen, dvs de ansvarlige, FLYKTET hals over hode UTEN å gi noen ordrer om noe som helst. For de stakkaren som ville forsvare Norge var dette soleklart landsforræderi. Soldatene hadde ikke våpen, de hadde ikke ledelse, på oppmøteplassene hersket kaos: ingen visste hva som skulle skje. Ikke rart at en del unge menn valgte som de gjorde da det hele var over: Aldri mer skal Norge stå forsvarsløst! De ville være med på oppbyggingen av et nytt norsk militært forsvar.
Og imens satt det mange kaller de egentlige landsforræderne trygt borte i London og kokte sammen nye lover og midlertideige forordninger (Grunnlovsstridige)som de tredde ned over det norske folk på beste Stalin-vis. Vel, London-Stalinistene fikk gjennomført sitt statskupp i mai-junidagene 1945 og har siden hersket i Norge.
Ulateigs bok forteller om mange mennesker BAK Frontkjemperstempelet, de var nordmenn som - viste det seg - valgte feil, og fikk svi for det hinsides enhver fornuft og rimelighet.
En svakhet ved boken er at mange navn, steder og datoer drysses relativt asynkront ut over kapitlene. Dette funker forsåvidt i en dramatisk setting, men det hadde gjort boken mer tilgjengelig hvis han kunne bidratt med kart hvor alle de tusenvis av hendelser som beskrives settes i en sammenheng.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar