Om Død Snø

Du verden så lite det skjer med norsk film. Så Død Snø her forleden. Et makkverk av 'sopihop' fra Villmark og Fritt Vilt filmene - for å ta noen norske - som heller ikke får mange stjerner i boken. Innledningen er grei, ungdommer kjører til hytte i påske fjellet, de spøker og ler og du aner noen erotiske koblinger. Derfra og ut er det bare tull. Regien svikter, historien halter, personene er utydelige osv osv. Så dukker en haug dauinger opp. I tysk uniform. Og gutta boys gjør stort sett alt galt: hvilken tufs ville begynt å sage av seg høyre armen for et lite dauing bitt? Fyren var jo notorisk redd for blod en 1/2 time tidligere. Sag-stedet tettet han med å fyre opp bensin og stikke armstumpen oppi. Regissøren har vel lest et sted at man kan unngå og forblø slik. Siste halvtime av filmen er en ørkesløs splatter orgie i tarmer og gørr. Dessuten er den helt meningsløs - for den fører ikke til noen fremdrift i filmen. Oj, tom for ideer her i fjellheimen - vi kjører på med blod og gørr. Håper vi slipper en oppfølger av dette vrøvlet.