Om Veistandarden i Norge

Det er en del veier i Norge. Vi kan ikke snakke om alle samtidig. Ta veien mellom Stavanger og Oslo langs Sørlandet. Noen kaller dette en 'Europaveg' , og veien er forsåvidt i Europa. I 2009 består den av mange delveier, noen deler med 1 felt, noen 2 felts, noen 3 felts og noen 4 felts. Fartsgrensen varierer fra 40 til 100 km/t. Det er ca 1200 skilt som opplyser om fartsgrense endring på denne strekningen. Det er satt opp ca 150 fotobokser med tilhørende skilt for å sørge for at lover overholdes. Det er bygget 10 meningsløse bomstasjoner som krever kjørebane- og fartsendring. Forbikjøring uten direkte livsfare er kun mulig på 4 felts veistrekningene. 4 felts vei utgjør ca 10% av de 540 km. For 30 år siden utgjorde 4 felts vei ca 6% av de 540 km. Det er ca 250 direkte utkjøringer til denne veien som ikke er forsvarlig sikret. For 35 år siden brukte vi 8 timer på å kjøre fra Stavanger til Oslo. I 2009 bruker vi 8,5 timer. Det er kontinuerlig veibygging på denne strekningen, det må sies. Men det skjer egentlig ingen ting. Veien gjøres ikke bedre. Og vi begynner å skjønne systemet etter 35 år: det var ALDRI meningen at det skulle bli bedre. Vegen SKAL være like smal, det skal ikke gå an å kjøre forbi, det SKAL ikke være mulig å parkere bilen trygt utenfor vegen selv om en havarerer, du SKAL måtte bråstanse og få bilen bak inn i ryggen, det SKAL ikke være midtdeler: du SKAL delta i spektakulære front-mot-front kollisjoner, skolebarn SKAL meies ned der de balanserer på vegkanten, syklister SKAL presses ut i kjørebanen. Det SKAL være et inferno av skilt og fotobokser som SKAL ta fra deg konsentrasjonen - for du må jo følge fartsgrensene! Vegen SKAL gå gjennom byer og tettsteder for å øke forurensningene fra trafikken. Strekningen Stavanger - Oslo er igrunnen typisk, vi trenger ikke ta for oss andre strekninger. Og vi trenger ikke trekke inn forholdene i andre land. Hva det norske Storting har prestert av veg-budsjett -rammer siste 35 år er niks, null, nada. Hva den norske regjerings fagdepartement har prestert av prioritering av veg-budsjettene er null, niks, nada. Hva de planleggende veg-etater i de berørte landsdeler har prestert for bedring vegstandard er null, niks, nada. De fikk det ikke til. De klarte ikke jobben. De var ikke gode nok. De siste 35 år har vært en årlig 'stryk til eksamen' for vegmyndighetene.