Sjelden (aldri) har en bok trilogi fenget meg mer enn Millennium trilogien. Bøkene ble slukt først og fremst som lydbøker på original språket. Bøkene ble diskutert rundt lunsjbordet på jobb, i selskaper og i klubb-møter. Historien var så bra at det gjorde vondt på en måte. Lisbeth Salander og Michal Nyquist ble analysert og beundret overalt. Særlig Lisbeth. Hovedpersonen. En glimrende karakter.
Jeg hadde ikke trodd historien kunne bli bedre. Så kom filmen: Fantastisk. Stig Larsons få svake beskrivelser var fjernet eller tonet ned. Skuespilleren bak Lisbeth får en klar 6-er terning.
Men , jeg må innrømme at har du ikke lest bøkene så skal du følge ekstremt godt med for ikke å falle av karusellen. Det er enormt mange temaer oppe og mange navn og forhold. Har du lest bøkene blir filmen en årgangsvin.
Poenget mitt her er at egentlig kan vi glemme Stig Larsson. Han var en uinteressant person. Drev opplæring av afrikanere i granatkasting? Hallo? Far Larsson og bror og tidligere samboer har presentert seg i TV programmer. Du føler at du hører på folk med 75% nivå. Glem dem, la bøkene stå for seg. Jeg gleder meg grassat til de 2 neste filmene!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar