mandag 28. desember 2009

Om Okkupasjonsoppgjøret

Frode Fanebust fra Sandnes har skrevet bok om Krigshistorien 1940-45 med vekt på bestefarens rolle i oppgjøret etter krigen. Boken snur opp ned på det min generasjon er blitt opplært til å tro: sannheten i svart hvitt om hvem som gjorde rett og galt under krigen, eller okkupasjonen, for krigen varte bare i 2 mnd, etterpå var det okkupasjon styrt av internasjonale regler Norge sto tilsluttet. Ved okkupasjonens slutt sto en elite av marxister frem og fortsatte på godt kjent vis nazistenes styring og metodebruk: grove maktovergrep, vilkårlig tortur og henrettelser og fengselsstraffer/formuesinndragelser basert på lover de nye nasjonalsosialistiske makthaverne fant på for anledningen, uten støtte i grunnlov eller folkerett. For det første ble hundre tusener av LO medlemmer gitt kollektivt amnesti for tyskerarbeider. Det er ikke tvil om at uten dette knepet så hadde aldri Arbeiderpartiet vunnet valgene etter 1945. Ikke-LO medlemmer fikk livsvarige straffer for samme 'forseelse'. For det andre ble store deler av den politiske motstand satt ut av spill ved å lage en lov, med tilbakevirkende kraft, som gjorde et parti ulovlig. Denne 'blodtåka' ble satt i sving for å uskadeliggjøre så mange hundre tusen velgere at nasjonalsosialistene med Gerhardsen i spissen ble sikret sitt marxistiske flertall ved valgene etter 45 - på velkjent Stalinistik vis. Denne styringen har de hatt siden, selv om man har brukt andre navn på regjeringspartiene frem til i dag. Toralv Fanebust påpekte de faktiske forhold, men ble effektivt stoppet med nazimetoder under hele etterkrigstiden. For det tredje ville aldri Gerhardsen fått en politisk fremtid i Norge etter okkupasjonen hvis dokumentene om hans forslag til samarbeide med tyskerne hadde vært kjent dengang.

Om Tagging

Du ser griseriet overalt. Uforståelige tegn - 'liksom' arabisk. Skal innholde et budskap eller en signatur: jeg var her, på denne måten MÅ du se meg, egentlig et null, men dette gjør jeg og du kan ikke stoppe meg. Jeg kunne urinert på veggen eller smurt min avføring her: hensikten er den samme, dere andre skal se noe dere ikke forstår for budskapet kan leses av andre taggere - eller dyr om du vil. Så får dere koste på fjerning om dere vil, vi taggere kommer igjen og griser tl veggene med vår urin og vår avføring. Jeg pisser akkurat hvor jeg vil og dere skal tørke opp etter meg, sier taggerne. Og samfunnet er som vanlig maktesløst. Vil 'forstå' taggerne. Gi dem friplasser rundt omkring - eller 'urinaler' om du vil. Lovgiverne har ingen ting å stille opp med, ingen tør foreslå lover som vil regulere strafferammer for griseriet. Folk skal bare finne seg i å måtte bruke av private ressurser for å rydde opp etter dem. Metoder å få slutt på galskapen finnes. De ligger der og venter på å bli tatt i bruk.

lørdag 5. desember 2009

Om Filmweb

Å bestille kinobilletter via Internett er en fin ting. Det er kjapt, du har full oversikt, du sparer en tur til billettluken og slik sparer du miljøet. Du sparer en busstur/biltur og eventuell parkering. Men hvorfor skal det koste kr 11,- ekstra for en billett kjøpt på web? Det naturlige vill jo vært kr 11,- i avslag for en web kjøpt billett. Og hvorfor er selve bestillingsdelen laget med et gammelmodig verktøy? Og med design som kunne vært signert av en SFO elev? Du venter på plass oversikten, av og til kommer den ikke og du trykker 'neste' i frustrasjon - oj det skulle du ikke gjort. Nå gikk du helt ut og må begynne på an igjen - for du har fått en helt vilkårlig plass. Hva er problemet med å gi kundene et skikkelig verktøy? Minner om hjemmesidene til folk i forrige århundre. Bruken av egenprintet billett er grei. Men at folk skal måtte BETALE for å gjøre jobben selv strider mot all fornuft.

søndag 22. november 2009

Om fast plass på toget

Vi har tatt toget mer og mer i det siste året. Tog er et greit og ganske avslappende fremkomstmiddel - i hvertfall hvis du ikke har det travelt. Det er også greit å bestille reisen og reservere plass. Intrnett er glimrende til det formålet. Vognene er tydelig merket og plassene likeså. Vi finner greit frem til våre plasser og 'installerer' oss der. Fra da av kan vi svært ofte observere følgende: det kommer en reisende (A) på en stasjon, men vedkommendes plass er opptatt av (B). A sjekker billetten sin, kikker seg litt rådvill rundt, sjekker gjerne vognens nummer igjen, kommer inn igjen og antyder forsiktig til B om denne sitter feil. B kikker litt 'trett' opp som om han vil si: 'skal du nå bråke for altmulig?'. Etter litt mer blikkveksling og skuldertrekking ender det gjerne med at B blir sittende og A slår seg ned ved siden av - på den plassen B antas å ha bestilt. Dette går bra til neste stasjon hvor C kommer på og C har plassbillett der nå A sitter. Det er klar for lange og korte rokader, masse skuldertrekking og bagasje opp og ned fra hyllene med løse deler som flagrer i hodene på de omkringsittende tilskuerne. Er det så vanskelig å sette seg på den plass man har bestilt?

søndag 15. november 2009

Om Muhammed tegninger

For et par år siden gjorde Jyllandsposten det stunt å trykke en tegning av 'profeten'. Muslimske prester benyttet straks anledningen til å hisse opp stemningen blant sine trosfeller: brenn ambassadene, protester I gatene. Vi kjenner mønsteret i denne facistiske maktbruk. Det er ss og Nazi pøblene om igjen. Den gang fikk jøder, sigøynere, slavere samt en haug andre unngjelde. Dengang var det arierne og herrefolk teorier som gjaldt. I dag er det Islam, 'profeten' og arabisk kultur som er overklassens budskap. Vi må si mye klarere fra hva som gjelder: vi har absolutt NULL toleranse for denne islamske facismen. Vi skriver og sier hva vi vil! Vi har trykkefrihet og meningsfrihet. 600 år gamle sharia lover setter vi fyr på som meningsløst vrøvl - og de gjelder IKKE her!

søndag 1. november 2009

Om Ugressmiddel

Vi som bor i bolig med hage har et felles problem. Vil vi dyrke noe som skal vokse er det ikke tilgjengelig 'hjelpemidler' som gjør at det vi vil skal vokse får gode betingelser og 'ugresset' forsvinner. F.eks. du vil ha en plen fri for f.eks løvetann. Vi drar til nærmeste utsalg (Plante-ditt eller Plante-datt) og får med oss en plastkanne med noe væske eller pulver som skal 'ta' uvesenet. Joda, hjem og strø/sprøyte. Venter litt spent....jo plantene ser litt usunne ut (gulner?), men jaggu meg etter 14 dager er de igang igjen. Du har kanskje mose på tak, på asfalt eller i steinfugene. Det må vi vel kunne bli kvitt? På Plante-datt finner vi 'Mose-kverk' og vi strør og sprøyter. Venter spent...jo mosen ser litt tufs ut en stund. Hvorfor forsvinner den ikke? Vi går til Plante-ditt og de sier vi må gjødsle : hvis vi har mose i plen. Vi gjødsler og venter spent....hmm- ingenting skjer egentlig, mosen ser riktig pigg ut etter en stund, den. Kanskje været var for fuktig eller tørt mens vi holdt på? Rådene i lunsjpausene spriker i alle retninger. Du har noe 'plommepung' på et tre, dvs noen plommer blir deformert og ubrukelige p.g.a. et eller annet insekt eller noe som bruker plommen til noe. På Plante-ditt henter vi pung-fjerner, leser bruksanvisningen: pass på dato ditt og værtype datt og obs: innsektene!! blomstringen!! Joda, vi gjør så godt vi kan, men heller ikke dette har NOENSOMHELST effekt. Gartnerne vi snakker med kikker litt rart på oss: husk, sier de, vi har et felles ansvar for naturen rundt oss og den menneskeskapte forurensning er nå så stor at vi nok ikke skal bidra med mere for å øke ubalansen i naturen. Jo, jo, med luen i hånden kjøper vi dette, vi vil jo ikke ødelegge naturen. Men så begynner vi å tenke: du ser aldri en løvetann i bondens åker, det vokser ikke mose i bondens gressganger, Hardangerfrukt og andre får frem perfekt frukt. Du hører aldri en bonde klage over Iberia sneglen! Åpenbart har de 'profesjonelle' adgang til helt andre midler enn det vi andre får. Er det vi holder på med bare et eneste stort lureri? Skal noen snart rope: det er jo bare tull og tøys det dere selger på Plante-ditt. Hvorfor er dette lureriet så svindyrt?

Om Nordisk samarbeide

Norden ble en gang definert som Island, Færøyene, Norge, Sverige, Danmark og Finland på grunn av det felles språk grunnlaget landene har, med untak av Finland hvor finsk språk er i klart flertall, men et mindretall snakker svensk. Tilsammen bor det ca 20 mill mennesker innen det man kan kalle en felles språkgruppe i disse landene. I årenes løp har det vært mange fellesnordiske prosjekter innen kulturlivet: film, teater, musikk, radio, TV og mange innen teknologi: mobiltelefon, analog satelitt TV, digital telekommunikasjon (ISDN). Noe samarbeide har vært vellykket i form av popularitet, men mest av alt har vel samarbeidet styrket det Nordiske samholdet mot 'ytre krefter' som ellers ville overkjørt enkeltlandene. Desto mer pussig er det å følge 2 områder nå: teknologi for digital radiosending og tilgjengelighet av nordiske TV kanaler i nabolandene. I Norge er 'valgt' noe som heter DAB som standard for digital kringkasting. Dette er vi tydeligvis alene om i Norden å velge. Våre fremtidige radioer vil bare ikke virke i de andre nordiske landene og i svært mange andre land. Den nåværende standard: FM er brukt av samtlige land i hele verden. Plutselig ble det noen markedskrefter som overtok i Norge. Ryktene sier det er utført et intenst lobbyarbeide mellom importøren av DAB utstyret (tidligere ansatt i NRK) og den nåværende tekniske/komersielle NRK ledelse. Det kan være det bare er rykter. Hvorfor kunne vi ikke samarbeide om en felles løsning? Det andre som er litt pussig er hvor fraværende nabolandenes hoved-TV kanaler er i de tilbudte pakkene, enten det er på parabol, kabel eller luftantenne. Kanalene er der, men du må betale det hvite utav øynene for hver enkel kanal - dvs for folk flest blir det økonomisk uaktuelt. Hvorfor skjer dette? Rettighetene! De skal betales for - får vi som svar. Javelda - er med på det. Men en SMART løsning ville jo vært - i NORDISK ånd - å kjøpe alle de utenlandske show, filmer og serier som allikevel skal vises i landene, som et felles-innkjøp for den Nordiske språkgruppen. Lenger frem kunne det vel tenkes at EU kunne hatt et overnasjonalt organ for dette, men det er VELDIG langt frem. Å løse det på NORDISK basis kan vi gjøre imorgen om vi vil. Vi savner denne muligheten!